Fintech og bank sammen var ikke så enkelt likevel

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken? Rett før jul ble det i det stille sendt ut en børsmelding som forklarte at samarbeidsprosjektet mellom DNB og Aprila Bank var avsluttet.

Prosjektet gikk ut på at DNB skulle sluse SMB-kunder i behov av kassekreditt, men som ikke kunne få lån direkte fra bankkjempen, videre til Aprilas automatiserte lånesøknad.

I børsmeldingen kom det frem at interessen for tilbudet ikke var det største. Fra de cirka 100.000 SMB-kundene til DNB som ble eksponert for lånetilbudet fra Aprila i løpet av pilotprosjektet, kom det inn rundt 600 søknader. Aprila godkjente rundt 400 av dem. Av disse var det til sist 139 som slo til. Totalt utlånsbeløp var på 15 millioner kroner. Det tilsvarte omtrent to prosent både i kundetall og lånebalanse for Aprila.

Isolert sett høres jo slike tall ut som en grei forklaring på at ingen av partene var veldig opptatt av å fortsette. Vil ikke kundene ha produktet, er det ingen vits å fortsette å tilby det.

Hvorfor er dette interessant?

Da samarbeidet ble kjent i september 2021 var DNB klart entusiastiske. «Akkurat her mener vi at vi har mye å lære av å samarbeide med Aprila. Om hva kundene faktisk har behov for, om kundereisen og om umiddelbar finansiering. Ting vi ikke har erfaring med fra før», sa DNB-topp Anders Grevstad til Shifter.

Nå er samarbeidet over, og det er vanskelig å lese den tydelige tilbakemeldingen fra Grevstad annet enn som at DNB har lært og fått den erfaringen de trenger.

«Årsaken til at vi besluttet å avslutte samarbeide med Aprila Bank er at datadrevet kreditt har blitt løftet som et viktig fokusområde fremover i DNB. I den sammenheng er det viktig for oss at vi utvikler egne løsninger, fremfor å lene oss på tredjeparter», skrev Grevstad da Shifter spurte om årsaken til bruddet.

På den andre siden er det jo også mulig å tenke seg at et annet Aprila-samarbeid kanskje har påvirket DNBs lyst til å fortsette arbeidet.

I fjor høst, nesten eksakt et år etter at DNB/Aprila-planene ble presentert, meldte regnskapsgiganten Visma at finansieringsselskapet Visma Finance var overdratt til Aprila, og samtidig kjøpte litt under fem prosent av selskapet for 22,5 millioner kroner.

Med tanke på at DNB og Visma ikke samarbeider med hverandre mer enn om det er absolutt nødvendig, kan det godt ha vært spikeren i kisten for et prosjekt som ikke helt tok av.

Hva er konsekvensen?

Skulle DNB bestemme seg for å gå «all in» og bygge en automatisert lånesøknad for alle sine bedriftskunder, ville banken bli en ganske så formidabel konkurrent til Aprila.

Aprila-sjef Halvor Lande er imidlertid ikke veldig urolig for at den tidligere samarbeidspartneren skal gå i strupen på ham med det første.

Han mener at Aprilas hovedsegment, bedrifter med en omsetning på opptil 20 millioner kroner, ikke er særlig interessant for DNB. Det er en gruppe som i veldig liten grad har hatt mulighet til å kunne få lån hos DNB eller andre norske banker. (Det var for øvrig en av begrunnelsene til samarbeidet).

Ifølge Lande ligger potensialet for DNB i å øke automatiseringsgraden på lån til bedrifter med omsetning på 20-100 millioner kroner i omsetning, som er den gruppen som står for mesteparten av DNBs utlånsvolum.

Skulle det likevel skje, mener Lande at et slikt trekk har en oppside i et større perspektiv:

– Det vil være veldig bra for norsk næringsliv hvis DNB fikk en økt interesse for en gruppe selskaper som tradisjonelt har vært oversett av norske banker.

Relaterte saker

→ (+) DNB dropper Aprila – skal utvikle egne kredittløsninger
→ (+) DNB og Aprila finner tonen – nå skal Norges største bank sluse lånekunder til en av de minste
→ (+) Visma gir opp egne planer på finansiering til småbedrifter
→ Kryss i taket, DNB sluser lånekunder til andre (FinShift)