Leder for DNB New Tech Lab, Yngvar Ugland, hadde tatt på seg nerdenes egen julenissedrakt, da Shifter møtte ham for å snakke om fremtidstrender.
Leder for DNB New Tech Lab, Yngvar Ugland, hadde tatt på seg nerdenes egen julenissedrakt, da Shifter møtte ham for å snakke om fremtidstrender.

Fintech-trender: Derfor vil digitale penger og berøringsangst prege 2021

Som leder av DNBs «New Tech Lab» er det Yngvar Uglands jobb å holde blikket festet på trender som vil påvirke finansnæringen. I løpet av det siste året har han funnet to ting som stikker seg ut.

Publisert Sist oppdatert

«New Tech Lab» er nok den avdeling som skiller seg mest ut i det store DNB-bygget i Bjørvika. Her er loddebolter og skrutrekkere like naturlig kontorrekvisita som tastatur og bildeskjermer. Det kommer godt med når Ugland og hans team på ti personer bygger kjøleskap som automatisk registrerer hva du kjøper, sender regning og melder når det må fylles på – bare fordi de vil finne ut om det lar seg gjøre.

– Vi har hundrevis av idéer, alt fra håndfaste forbedringer av hvordan en bank jobber til helt spinnville saker. Disse ender opp i kanskje ti «proof of concept», og ut av dem igjen noen få innovasjoner, sier Ugland.

– Det er mye som skal gå tapt underveis – det er med vilje. Vi skal mappe ut de ytre grensene for ny teknologi akkurat nå – hva er mulig, og hva er ikke mulig. Vi skal være en guide for resten av DNB, fortsetter han.

Det er i dette arbeidet med WTF, nei - ikke det akronymet, men det som står for «What’s The Future», som tankene på hva vi må holde øynene på i 2021, har vokst frem.

Først testet de å betale med stemmen ...

For å komme frem til hvorfor Ugland mener berøringsangst er noe som er verdt å holde øynene på, må vi først ta noen skritt tilbake. Biometriske løsninger har stått på agendaen lenge, og selvfølgelig har teamet i «New Tech Lab» testet grensene.

For to år siden testet de om det var mulig å betale ved hjelp av stemmen. Det vil si, ikke stemmegjenkjenning, men stemmebasert personidentifisering. Det høres likt ut, men er ganske forskjellige saker.

– Siri, Alexa, og Cortana er jo flinke til å høre hva noen sier, men de er ikke nødvendigvis like flinke til å avgjøre hvem som sier det, sier Ugland.

– Det var en interessant teknisk utfordring. Hvordan filtrerer du ut en spesifikk stemme som identifikasjon på en kafé, der mengder av mennesker snakker samtidig. Vi fikk det til rent teknisk, men det var lite som tydet på at det skulle bli interessant som betalingsmiddel i en nær fremtid, fortsetter han.

Derimot viste stemmebiometri seg å være interessant på andre områder. For eksempel å bruke stemmen som identifikasjon når kundene ringer til banken.

– Det er et prosjekt som faktisk kan bli til noe, og som vi har overført til IT-avdelingen å se videre på, sier Ugland.

... så med ansiktet ...

Etter å ha funnet ut at stemmen var mulig å bruke, byttet «New Tech Lab» i fjor sommer til ansiktsbetaling. I samarbeid med Tine ble det laget en ansiktsbetalingsløsning på et kafe på Grünerløkka i Oslo.

– Her var de regulatoriske utfordringene større enn de tekniske. Men vi fant raskt ut at selv om det var enkelt for brukeren, var det bare marginalt enklere enn å «tæppe» eller betale med mobilen. Så vi konkluderte med at dette kan bli noe, men «not any time soon», forteller Ugland.

... og så kom pandemien

Så kom 2020, og med pandemien kom et helt nytt parameter inn i bildet – det at folk ikke lenger skulle ta på ting. Ny teknologi innen retail har i all hovedsak vært drevet frem av forenkling og bekvemmelighet. Plutselig var helse og berøringsangst blitt like viktig.

I august i år rullet det amerikanske selskapet PopID ut en løsning for å betale med ansiktet på en rekke restauranter i Pasadena, California. Riktignok til ganske så store protester rundt personvern, sikkerhet - samt hygiene.

Måneden etter lanserte Amazon «Alexa, pay for gas», som gjorde det mulig å betale med stemmen på over 10.000 bensinstasjoner i USA.

– I løpet av noen få måneder har vi fått to nye betalingsmåter vi ikke trodde ville få et gjennombrudd på mange år. Dette har ikke med forenkling å gjøre, men at vi ikke vil ta på ting for å unngå å bli smittede, sier Ugland.

– Vil dette bli en ny del av vår hverdag?

– De amerikanere som har testet å betale bensinen med stemmen sin, vil nok fortsette med det, men kjempestort blir det neppe.

– Men om jeg skal tillate meg å spekulere litt, kan jeg godt tenke meg at flyplasser, jernbanestasjoner og andre steder der mange mennesker passerer hver dag kan få systemer der løsninger som dette blir tatt i bruk. Alt for å unngå at folk tar på ting, sier Ugland.

Kryptovaluta på vei mot nye høyder

Hva så med digitale penger. Lørdag før jul nådde den mest kjente kryptovalutaen Bitcoin ny «all time high», med 23.874,5 dollar stykket, tilsvarende drøyt 200.000 kroner. Den raske kursoppgangen har ført til en fornyet interesse for kryptovalutaer, nesten eksakt tre år etter at den forrige hypen kulminerte.

– Det var da mitt team begynte å se på kryptovaluta, og ikke minst den underliggende teknologien blokkjede, forteller Ugland.

– Vi utforsker jo teknologi nesten for teknologiens del, så vi begynte å eksperimentere litt. Vi har testet å bygge bankinfrastruktur basert på blokkjede i laben. Det gikk helt fint.

– Likevel var vår ganske så objektive vurdering at alternativene i verktøykassa alltid ville være bedre. Blokkjede var verdens beste løsning på ingen verdens ting.

Blokkjedens kanskje viktigste fordel, ifølge Ugland, er at den legger til distribuert tillit. Data som er lagt inn i en blokkjede kan ikke manipuleres og vil være sporbar. Det kan være viktig i en situasjon der tilliten mangler, for eksempel land med hyperinflasjon.

Blokkjede var verdens beste løsning på ingen verdens ting

Yngvar Ugland

– Det kan jo høres litt fjernt ut for oss i Norge eller Europa, der vi har fungerende penger og banksystemer og en befolkning som stoler på myndigheter og banker.

– Men vi skal ikke lenger enn til USA. Der har blokkjede vokst frem som et akseptabelt alternativ fordi mange nok ikke stoler tilstrekkelig på myndighetsregister og hvordan du identifiserer deg selv.

Nå har sentralbankene kommet på banen

Men tre år er lang tid, også kryptovaluatens verden. I mellomtiden har veldig mange av verdens sentralbanker begynt å se på digitale penger – Norges Bank er en av dem. Planen er at Norge Bank skal avgjøre i løpet av våren om den skal gå videre og skape en «digital krone». I tillegg har vi også private aktører som Facebook-støttede Diem, eller Libra, som det var kjent som inntil for to uker siden, da prosjektet overraskende byttet navn.

– Med sentralbankene kommer det som kalles «stable coins» - det er i praksis en digital representasjon av de pengesystemer vi har fra før. Dermed fjerner man volatiliteten hos Bitcoin og andre kryptovalutaer. Libra/Diem får kategoriseres som «semi-stable coins», som knytter seg opp mot en kurv av valutaer, sier Ugland.

– Vil 2021 kunne bli et gjennombruddsår for digitale penger?

– Ting har gått raskt. For tre år siden var dette en undergrunnsbevegelse. Nå sitter vi som en avdeling i Norges største bank og bygger testsystemer i Libra/Diems utviklingsmiljø, sier Ugland og fortsetter:

– Når sentralbankene begynner med dette, er det alvor. Kanskje enda viktigere er det at EU har begynt å se på hvordan «krypto-assets» skal reguleres. Legger vi til den rådende interessen for kryptovaluta, har vi de tre ting som pleier å kreves for et teknologisk gjennombrudd – teknologi, regulering og brukerbehov, sier Ugland, og legger til:

– Å spå eksakt når et gjennombrudd kommer, er vanskelig. Men dette er definitivt noe å holde øynene på det kommende året.