Fintech
Totalt ble det folkefinansiert for 2353 millioner kroner i 2022. Det er nesten 400 millioner kroner bedre enn året før.
Dette til tross for at investeringsvolumet til aksjebasert folkefinansiering falt med 31 prosent fra 616 millioner i 2021 til 426 millioner kroner. Shifter har tidligere skrevet om at 2022 ble året der gapet mellom de to aktørene Dealflow og Folkeinvest vokste kraftig. Særlig Dealflow merket av at det buttet imot og halverte i prinsippet samlet emisjonsvolum.
– Vi hadde selvfølgelig ønsket at veksten skulle fortsette, men jeg tror alle som driver med kapitalinnhenting, har kjent på at 2022 var et utfordrende år, sa Stine Sofie Grindheim Simonsen, daglig leder i Dealflow til Shifter i begynnelsen av januar.
Dermed har folkefinansierte lån av eiendom fått enda større betydning for den samlede veksten. Ifølge statistikken som samles inn og sammenstilles av Rotem Shneor ved Universitetet i Agder har står nå eiendomslånene nå for hele 56,4 prosent av det totale volumet. Det er opp fra 46,8 prosent i fjor.
Totalt volum for eiendomslån var på 1,32 milliarder kroner, i tillegg ble det gjort venture debt-lån og andre vekstlån til bedrifter for 170 millioner kroner. Samlet ble det altså folkefinansiert lån for 1,5 milliarder kroner.
Lokomotivet blant låneaktørene er Fundingpartner, som har omtrent halvparten av lånemarkedet til eiendomsprosjekter og enda litt mer av det samlede volumet ettersom selskapet i praksis er alene om å gjennomføre bedriftslån.
– 793 millioner kroner i totalt volum er vi mer enn fornøyde med, selv om økningen bare var på 67 prosent og ikke en dobling som tidligere år, sier Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner.
Nå skal 25 av disse millionene trekkes fra, siden de kommer fra lån i Sverige, etter at selskapet etablerte seg der i fjor.
Ifølge Bore har makroeffekter av krig, økt kostnadsnivå og stigende renter ikke hatt noen særlig innvirkning på verken investeringsvilje eller låneetterspørsel. Fundingpartner gjennomførte i underkant av 50 lån i hvert kvartal og har om noe økt størrelsen på enkeltlånene mot slutten av året. Fjerde kvartal ble det beste av alle med et volum på 214,4 millioner kroner.
For den nest største av låneaktørene, Monio, var året litt mer ujevnt fordelt.
- Året begynte veldig bra, men etter sommeren så vi at økte kostnader i byggebransjen førte til forsinkelser i rentebetalingene. Da valgte vi prioritere å se til at de pengene kom inn, i stedet for å gå for fortsatt vekst, sier Marius Dybdahl, daglig leder i den Sparebank 1-eide låneaktøren, uten å dele eksakt hvor stor utlånsvolumet ble.
- I volum endte vi på omtrent samme nivå som i 2021, så det var litt lavere enn forventet. Men våre inntekter var høyere så året som helhet var likevel bra.
Den virkelige vekstraketten var imidlertid folkefinansierte lån til privatpersoner, som gikk fra et utlånsvolum på 25 millioner kroner i 2021 til 128,5 millioner i fjor. Det er en vekst på 412 prosent.
Løftet har kommet etter at Lars Hafstad tok over som daglig leder i den eneste gjenværende aktøren, Perx i 2021. Det første han fikk på plass som ny sjef var såkalte «media for equity»-avtaler med ulike mediehus, som ga penger til å markedsføre selskapet. Det ga umiddelbar effekt.
– Jeg har holdt på med markedsføring i 20 år. Jeg har ikke vært borti en case som har hatt en like umiddelbar respons på markedsføring som dette, sa Hafstad til Shifter for et år siden.
I dag konstaterer han at markedsføringen begynner å gi skikkelig effekt og at nesten alle piler peker i riktig retning for selskapet. Omtrent to tredjedeler av utlånsvolumet kom i andre halvår, snittstørrelsen på lånene har gått opp fra rundt 250.000 kroner til nærmere 850.000 kroner, investorene tør å gå inn med større beløp i enkeltlån, og dette uten tegn til økt mislighold.
– Det veldig interessant at det gjennomsnittlige investeringsbeløpet har gått kraftig opp. Vi tror det har tatt litt tid for en del investor å teste løsningen. Nå ser de at det funker, da tør de også å investere mer, sier Hafstad til Shifter.
Han gjentar at det store problemet ikke bare for Perx, men for all folkefinansiering, er at nordmenn flest ikke er kjent med det.
– Den eneste måten å endre på det er markedsføring, og at det hjelper mener vi å ha bevist, sier Hafstad.
Til sist bør det noteres at nordmenns evne til å stille opp for andre ikke skal undervurderes. Donasjonsplattformer, som først og fremst Spleis, samlet i fjor inn sammenlagt 278 millioner kroner. Det er faktisk på omtrent samme nivå som hva TV-aksjonen pleier å få inn. I fjor gikk 291 millioner Leger uten grenser, mens den i 2021 fikset 262 millioner kroner til Plan Norge.
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
