Folkefinansieringens lillebror begynner å vokse seg til

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

I forkant av at de offisielle tallene for tredje kvartal triller inn fra Norsk Crowdfunding Forening viser det seg at Perx ser ut til å ha vekket liv i folkefinansieringsbransjens problembarn – lån til privatpersoner.

Etter å ha gjennomført lån for litt over 20 millioner kroner, to kvartal på rad spratt lånevolumet plutselig opp til 37,8 millioner kroner.

Dermed er Perx på stø kurs mot et totalt lånevolum på godt over 100 millioner kroner i 2022. Med tanke på at det ble folkefinansiert lån til privatpersoner for rundt 25 millioner kroner i rekordåret 2021, er det en ganske så kraftig forbedring. Da skal man også huske på at det var to selskaper som holdt på med dette, Perx og Kredd.

Hvorfor er dette interessant?

Rundt om i Europa har lån til privatpersoner vært den mest utbredte formen for folkefinansiering. I 2020 kom 29 prosent, eller 26 av 90 milliarder kroner fra folkefinansierte privatlån.

Ifølge Rotem Shneor, mannen som vet det som er verdt å vite om norsk folkefinansiering etter å ha samlet inn tall siden 2012, er det to årsaker til at det aldri har tatt av i Norge. 1. At norske myndigheter har gitt lite albuerom til lånetypen. 2. At det har vært mye enklere å få lån fra forbrukslånsbanker i Norge enn i andre land.

Da norske myndigheter i fjor besluttet å si ja til å innføre EUs nye folkefinansieringsregelverk i desember i fjor, var lån til privatpersoner ikke en del av «dealen». Det førte til at konkurrenten Kredd bestemte seg for å gi opp, og helt slutte med virksomheten.

Lars Hafstad i Perx har ikke kjøpt resonnementet at tøffe myndighetskrav har stoppet mulighetene for vekst. Han mener det er bristen på kjennskap til folkefinansiering som både lånemulighet og investeringsform som er for lite kjent.

– Jeg har holdt på med markedsføring i 20 år. Jeg har ikke vært borti en case som har hatt en så umiddelbar respons på markedsføring som dette, sa Hafstad til Shifter i januar i år.

Samtidig viser egne markedsundersøkelser Perx har gjort, at den generelle kjennskapen til samtlige av de største norske folkefinansieringsselskapene er svært lav blant nordmenn flest.

Hva er konsekvensen?

Hafstads tese er enkelt og greit at markedsføring hjelper. Et drøyt år etter at han som ny sjef mer aktivt begynte å gjøre reklame for merkevaren Perx, kan tallene tyde på at han er inne på noe.

Rekordnoteringen med 18,5 millioner i koblede lån i september i år var en økning med 859 prosent sammenlignet med samme måned i 2021.

Slike ekstreme veksttall vil det nok neppe bli fremover, men at det vil fortsette å peke oppover virker sannsynlig.

Det finnes fortsatt en god del å hente på å bli bedre kjent blant nordmenn flest, og selv om renten for dem som vil låne penger hos Perx, begynner å bli høy (9–12 prosent) er det fortsatt lavere enn de fleste forbrukslån.

Og for dem som ønsker å bli investorer kan 9-12 prosents avkastning på å investere lån som er sikret med pant i bolig, fortsatt høres ut som et alternativ til et for tilfellet begredelig aksjemarked.

Relaterte saker

→ Nå begynner også folkefinansierte lån til privatpersoner å vokse
→ (+) Sikter på «break-even» om et år – må gå fra 150 lån i året til 100 i måneden
→ (+) Interessen for eiendom skiller norsk folkefinansiering fra resten av Europa