Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Den 1. juli i år blir en helt ny låneformidlingslov innført. Etter at loven ble vedtatt i desember i fjor, fikk Finanstilsynet i oppdrag av Finansdepartementet å få på plass de utfyllende bestemmelser i forskriftene som loven fører til.
Disse ble presentert i et høringsnotat som ble sendt ut i forrige uke. Det kom som et sjokk på den norske folkefinansieringsbransjen. Finanstilsynet mener nemlig at en konsekvens av den nye loven er at «… det bare kan formidles lån til forbrukere fra finansforetak. Formidling av lån fra forbrukere til forbrukere, vil ikke lenger være tillatt».
Med andre ord: folkefinansiering av lån til privatpersoner blir forbudt om Finanstilsynet får som det vil. Forbudet vil ramme to selskap særlig hardt:
Perx, som i 2022 mer enn seksdoblet utlånsvolumet fra 17 millioner i 2021 til 128,5 millioner kroner i fjor, og viste at det faktisk går an å bygge en virksomhet basert på folkefinansierte lån til privatpersoner.
Lendwill, som skal formidle smålån på opptil 10.000 kroner mellom privatpersoner. Selskapet ble registrert som låneformidler i september i fjor etter å ha ventet i 19 måneder på grønt lys fra nettopp Finanstilsynet, og fikk lansert tjenesten ved årsskiftet. Nå kan mulighetene å drive virksomheten videre i Norge bli stanset nesten før de har kommet i gang.
Bransjeorganisasjonen Norsk Crowdfunding Forening, NCF, ble også tatt på sengen av at den nye låneformidlingsloven skulle føre til dette.
Da selve lovforslaget var ute på høring, ble det vurdert av NCF å ha så liten betydning for folkefinansiering at det ikke var verdt å bruke tid på et høringssvar.
En bidragende årsak til det var, ifølge styreleder Linn Hoel Ringvoll, var at høringsnotatet hadde tittelen «Gjennomføring av deler av boliglånsdirektivet i norsk rett», og at det var fremhevet i høringsnotatet at de forhold som gjelder folkefinansiering ut over boliglån var til vurdering hos Verdipapirlovutvalget og derfor ikke noe som ble særlig behandlet i lovforslaget.
Det er ikke første gang Finanstilsynet prøver seg på å stoppe folkefinansiering av lån til privatpersoner.
Allerede i 2018, da tilsynet la frem et forslag til regler for lånebasert folkefinansiering, ville man forby lån fra privatpersoner. Da gikk de mye lenger enn de nordiske nabolandene, der man så vidt hadde begynt å diskutere regulering på et overordnet plan, men langt fra var inne på en forbudslinje.
Forbud ble det heller ikke i Norge etter at Finansdepartementet stoppet forslaget i høringsrunden og ga Verdipapirlovutvalget i oppdrag å utrede regelverket for alle folkefinansieringsplattformer.
Resultatet av det arbeidet er det kommende folkefinansieringsregelverket, som venter på godkjenning i Finansdepartementet. Det gjennomfører EU-forordningen, som regulerer europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet, i norsk lov.
Fordi EU ikke kom til enighet om lån til privatpersoner eller forbrukerkreditt, ble det også tatt ut av det norske regelverket. Men EU jobber med saken, og da det arbeidet er avklart, vil sannsynligvis Verdipapirlovutvalget også sluttføre sitt arbeid.
Finanstilsynets Jo Gjedrem sier til Shifter at tilsynet i det nye høringsnotatet bare «beskriver virkningen av en lov som er vedtatt og hvilke utfyllende bestemmelser den fører til». Med andre ord at dette slett ikke er et aktivt forsøk på å stoppe låneformen.
Det er jo likevel litt besnærende at Finanstilsynets tolkning av konsekvensene av den nye låneformidlingsloven blir så likt Finanstilsynets opprinnelige syn på området. Og at man vil forby noe uten å vente på en avklaring fra utvalget som allerede utreder saken - og venter på EUs syn på saken.
Å la privatpersoner låne ut penger til andre privatpersoner, er absolutt ikke noe som det bør tas lett på. At det må være regulert er en selvfølge, men å helt forby det fremstår som overdrevet strengt.
Vil så Finanstilsynets tolkning vinne frem? Det er langt fra sikkert. Har Finansdepartement sagt nei en gang, kan det vel gjøre det en gang til.
Problemet er muligens at det har vært et regjeringsskifte siden forrige nei, og at de som nå styrer synes de har viktigere ting å takle enn detaljspørsmål som dette.
Interessen for folkefinansiering rent generelt fremstår som begrenset i Finansdepartementet i disse dager. At et ferdig folkefinansieringsregelverk for alt som det ikke er snakk om å forby, har ligget på departementets bord i et år uten at noe har skjedd, er ikke et godt tegn.
Eller som NCF-leder Linn Hoel Ringvoll uttrykker det:
– Det er jo fiks ferdig regulering fra EU som må implementeres i norsk lov. Jeg skjønner ikke hva de venter på.
Relaterte saker
→ (+) Derfor mener Finanstilsynet at folkefinansierte forbrukerlån må forbys
→ Reagerer på Finanstilsynets grep: «Kommer ut av det blå og gir oss virksomhetsnekt»
→ (+) Gründeren måtte vente 19 måneder på godkjenning fra Finanstilsynet, nå kan hun få et nytt forbud i fanget
→ Forslag til forskrift om formidling av lån og endringer i finansforetaksforskriften (Finanstilsynet høringsnotat mar. 2023)
→ (+) Forslag til regler om lånebasert folkefinansiering (Finanstilsynet høringsnotat des. 2018)
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
