Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Tredjekvartalstallene fra Norsk Crowdfunding Forening viste at veksten i totalt volum holder seg stabilt, og at nordmenns interesse for å låne ut penger til eiendomsprosjekter ikke ser ut til å være påvirket av økonomisk uro.
Etter å ha formidlet eiendomslån for 930 millioner kroner i fjor, har de fire lånebaserte aktørene (Fundingpartner, Kameo, Monio og Oblinor) nå passert milliarden i utlånsvolum allerede etter tre kvartal.
I takt med at renten har skutt i været, har bankene blitt mer tilbakeholdne med å låne ut penger. Det har åpenbart vært til fordel for folkefinansieringsaktørene, til tross for at gjennomsnittsrentene på disse plattformene har gått fra 8–9 til 11–12 prosent.
Geir Atle Bore i den klart største aktøren, Fundingpartner, konstaterer i Shifter:
«Vi opplever at flere aktører kommer til oss nå fordi de ikke lenger får den finansieringen de hadde regnet med fra banken. Ofte er det fordi bankene i tolvte time endrer på vilkår og for eksempel krever mer egenkapital. Da må utbygger enten gjøre en kostbar utsettelse av prosjektet eller finne en alternativ finansieringskilde».
At 2022 vil ende med en veldig solid ny rekordnotering lån til eiendomsprosjekter, men også for bransjen som helhet, kan vi allerede nå fastslå.
Om veksten fortsetter uendret inn i 2023, er ikke gitt. At utbyggere og entreprenører vil fortsette å henvende seg til folkefinansieringsaktørene, er sannsynlig.
Vil folkeinvestorene fortsette å putte penger inn eiendomsprosjekter med uforminsket styrke? Det er ikke sikket. Fortsatt stigende renter, en kald vinter med skyhøye strømpriser og en inflasjon som nekter å vende nedover, er noen faktorer som kan kjøle ned selv den meste aktive investor over tid.
På den andre siden skal vel det nye folkefinansieringsregelverket til sist komme på plass en bit inn i 2023. Det vil bety slutten for den såkalte milliongrensen, altså det faktum at en enkelt investor maksimalt ikke får låne ut mer enn én million kroner per år.
Med den borte, vil selskapene kunne begynne å lokke institusjonelle investorer til folkefinansiering. Det er en mulighet som raskt kan føre til nye toppnoteringer om et år.
Relaterte saker
→ Folkefinansierte eiendomslån har blitt milliardbusiness
→ (+) Interessen for eiendom skiller norsk folkefinansiering fra resten av Europa
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
