Fra siste, til endelige til absolutt siste frist

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

DNBs oppkjøp av Sbanken er historien uten slutt.

► 26.august fikk DNB tommelen ned fra Konkurransetilsynet for andre gang. «Vår bekymring er ikke dempet siden forrige varsel», sa avdelingsdirektør Gjermund Nese til DN. Men banken fikk utsatt fristen en tredje og siste gang.

► 7. oktober forlenger tilsynet fristen med tre nye uker etter at DNB hadde kommet med forslag til tiltak som skulle kunne løse problemene tilsynet hadde pekt på. «I alle slike oppkjøpssaker har selskapene anledning til å komme med forslag til tiltak som kan fjerne Konkurransetilsynets bekymringer for at konkurransen skal svekkes til skade for forbrukerne. Denne muligheten har DNB nå valgt å benytte seg av. Tilsynet vil nå gjøre en vurdering av de foreslåtte tiltakene», sa avdelingsdirektør Nese denne gang. Men Konkurransetilsynet slo fast at dette var den endelige fristen.

► 28. oktober. Konkurransetilsynet melder at DNB ønsker å komme med et nytt forslag til avhjelpende tiltak, og har bedt om en ny utsettelse etter at tilsynet ikke kunne gå god for de første tiltakene banken kom med. «Konkurransetilsynet har orientert DNB om at deres forslag til avhjelpende tiltak ikke endrer tilsynets mening om at oppkjøpet vil være til skade for forbrukerne i markedet for sparing i fond og at tilsynet vil forby oppkjøpet, sa Nese til DN. Tilsynet gikk med på en ny utsettelse til 18. november, men understreker at dette nå er absolutt siste frist.

Hvorfor er dette interessant?

Er det noe annet selskap enn DNB som skulle kunne ha klart å få ikke mindre enn fire utsettelser på endelig beslutning fra Konkurransetilsynet? Det er i hvert fall ikke mange.

På den annen side viser Konkurransetilsynet at det står på sitt, og ikke viker for noen.

Fra begge hold har man vært tilbakeholdne med informasjon om hva de avhjelpende tiltakene DNB har presentert, handler om. Det meste tyder på at de går på et salg av Sbankens fondsvirksomhet.

Men det har også vært fremholdt av Nese i Konkurransetilsynet at det kanskje ikke er nok. Til NRK har han uttalt at «Det må være en aktør som kan erstatte den konkurransekraften som ellers ville gått tapt i markedet. Det er helt avgjørende at det er en aktør som kan gjøre det».

Er det mulig å finne en slik aktør? Det er nok det vi skal få det endelige svaret på om noen uker ... kanskje.

Hva er konsekvensen?

Bortsett fra at Konkurransetilsynet har klart å innføre en helt egen komparativform for tidsfrister, er det jo mest fascinerende at Norges største bank seks måneder etter å ha meldt om et prestisjekjøp for over 11 milliarder kroner, fortsatt ikke har klart å komme opp med en løsning som tilfredsstiller Konkurransetilsynet.

Det gjør jo at man må spørre seg om det overhodet finnes en rimelig løsning som ikke svekker konkurransesituasjonen i fondsmarkedet.

Finshift har frem til nå ment at det mest logiske har vært at DNB klarer å finne en løsning. Mest fordi at alternativet, et stoppet oppkjøp ville være et prestisjetap så stort at det nok ville få konsekvenser også for en sjef som nettopp har presentert tidenes beste tredjekvartal for banken.

Når er vi ikke lenger så sikre.

Les mer:
DNB ennå ikke enig med Konkurransetilsynet om Sbanken-oppkjøpet
Konkurransetilsynet utsetter beslutning om DNBs Sbanken-oppkjøp
(+) DNB og Sbanken kan bli for store på fond