Sebastian Siemiatkowski, CEO Klarna
Sebastian Siemiatkowski, CEO Klarna

Går rettens vei for å stoppe skyhøye kapitalkrav

Klarna og det svenske finanstilsynet, Finansinspektionen, er på kollisjonskurs om hvor store kapitaldekningskrav den svenske fintech-kjempen skal ha.

Publisert

Klarna er først og fremst kjent som en betalingsplattform, som har forandret netthandelen med sine løsninger for utsatt betaling. Selskapet har, i hvert fall i denne delen av verden, blitt nesten synonymt med det som blir kalt «kjøp nå, betal senere».

Det som iblant er lett å glemme bort i alt som skrives om Klarna, er at selskapet faktisk også er bank. Det har faktisk gått mer en fire år siden Klarna fikk bankkonsesjon av den svenske Finansinspeksjonen. Etter det har selskapet etablert bankvirksomhet i Tyskland.

Sjokkøkning

Det er altså som bank Klarna nå har fått problemer. Denne uken avslørte den svenske avisen Dagens Industri at Finansinspeksjonen hadde besluttet å sjokkhøye kapitaldekningskravet til Klarna fra 10,55 prosent til 18,33 prosent.

Det heftige økningen henger sammen med stresstester som Finansinspektionen har gjort på Klarna, akkurat som på alle andre banker. Karin Lundberg, som er sjef for bankovervåkingen på Finansinspektionen, sier til Dagens Industri at myndigheten har kommet frem til betydelig høyere nivåer for Klarna enn hva de fleste andre banker vil nå.

Det har igjen sitt opphav i endrede kapitaldekningskrav fra EU, blant annet strengere såkalte pilar 2-krav for alle banker. Kapitalkravene på banker er enkelt forklart del i to, der pilar 1 utgjør minimums- og bufferkrav på ansvarlig kapital, mens pilar 2 skal dekke risikoer som det ikke eller ikke i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til i beregning av minimumskravet.

I den pilar 2-veiledning som Finansinspektionen har utarbeidet for svenske banker, skal kapitalandelen av de risikovektede eiendelene være på 1,0–1,5 prosent, mens banken skal ha en buffer på 0,2–0,5 prosent utover den uvektede kjernekapitalandelen som er på tre prosent.

Hos Klarna har Finansinspektionen kommet frem til at disse sikkerhetsmarginene skal være på henholdsvis 7,5 og 6 prosent.

- Det er en betydende økning, sier Karin Lundberg til Dagens Industri.

Fire milliarder mer

I kroner og øre vil det bety at Klarna vil måtte øke kapitalen de setter til side fra snaut 5,5 milliarder svenske kroner til 9,8 milliarder svenske kroner. Det er mye penger for et selskap som i første halvår 2021 hadde et driftsresultat på minus 1,76 milliarder svenske kroner, netto renteinntekter på 1,5 milliarder og netto tap på utlån på 1,85 milliarder i samme periode.

Ikke helt overraskende er Klarna ikke enige i kravet til den svenske myndigheten. Med hjelp fra advokatfirmaet Mannheimer & Swartling prøver fintech-kjempen nå å stoppe vedtaket i forvaltningsdomstolen.

Klarna ønsker å få senket kravene til henholdsvis 0,5 og 0,9 prosent. I brevet til domstolen kommer ikke selskapet med noe særlig argumentasjon for hvorfor kravene skal senkes, men ber om utsettelse av saken til 12. november.

Uenig i metodikken

I e-post til Dagens Industri sier kommunikasjonsdirektør Johan Gustafsson i Klarna at selskapet er enig i den metodikk og de antakelser Finansinspektionen har lagt til grunn for sin beslutning. Gustafsson mener at Klarnas virksomhet skiller seg kraftig fra tradisjonelle storbanker og mener at Klarna heller bør vurderes på samme grunnlag som andre europeiske banker med lignende forretningsmodeller.

«Det er viktig for konkurransekraften til svenske banker og fintechs at vi blir vurdert med lignende metodikk i hele EU», skriver Gustafsson.

Powered by Labrador CMS