BANK OG FINANS
Grepene som løftet Aprila til lønnsomhet
Kundene er blitt mer restriktive til å takke ja til et lånetilbud fra oss, sier Aprila Bank-sjefen Halvor Lande. Det stoppet ikke banken fra å legge frem sitt beste kvartalsresultat noensinne.

Da Aprila Banks presenterte resultatet for andre kvartal var det med et pent overskudd på 7,8 millioner kroner på bunnlinjen. Opp fra 1,8 millioner kroner i fjor.
Selv om andre kvartal i fjor også gikk i pluss, regner Halvor Lande dette kvartalet som det første med et skikkelig overskudd fordi den underliggende driften bidro med store nok inntekter. I fjor var det faktumet at lønnskostnadene i andre kvartal alltid er lavere, som bidra til å ta resultat over i pluss.
– Vi har brukt fem år på å komme hit, men nå begynner effektene av vår forretningsmodell virkelig å slå til, sier Lande til Shifter.
Stigende lønnsomhet per kunde
Han forklarer at det å tilby kassekreditt til små og mellomstore bedrifter, som ville hatt det vanskelig å få lån andre steder, er en modell med ganske så høye faste kostnader. Den har også relativt lav inntekt per kunde, men med gode marginer, ifølge Lunde.
Å få disse to delene i balanse er det som har tatt fem år.
– Men ettersom vi har veldig lave variable kostnader per kunde, så stiger lønnsomheten for hver ny kunde vi nå får inn, sier Aprila-sjefen,
Dermed peket det meste i kvartalsrapporten i positiv retning. Netto renteinntekter endte på 34,2 millioner kroner mot 21,2 millioner i fjor. Totalt hadde banken 811 millioner kroner i utlån ved utgangen av kvartalet. Utlånsveksten siste 12 måneder er på 57 prosent.
Dermed oppnådde Aprila en egenkapitalavkastning på 16 prosent i andre kvartal sammenlignet med fem prosent samme kvartal i fjor.
Alltid høye tapstall
Samtidig økte regnskapsførte nedskrivning og tap fra 8,4 millioner kroner i fjor til 11,7 millioner i andre kvartal i år. Av dette utgjorte konstaterte tap 1,2 millioner kroner.
– Våre tapstall kommer alltid til å være høye. Det er en grunn til at småbedriftsmarkedet er underbetjent av de tradisjonelle bankene. Men trenden er at det gradvis minsker, sier Lande.
– Hva er det som har gjort at det har løsnet nå? Har strammere tider ført til en kraftig økning av bedrifter som søker lån?
– Både ja og nei. Vi har høyere søknadsvolumer i år. Samtidig ser vi at kundene våre er blitt mye mer restriktive. Både til å takke ja til et lånetilbud fra oss, og å til å bruke for mye av kreditten når de vel har fått den, sier Lande, og fortsetter:
– Så hvorfor vokser vi når vi ser at kredittapetitten er redusert hos eksisterende kunder? Spør Lande retorisk.
– Vi tror at det beror på at vi har investert tungt i markedsføring og at det har gjort oss mer og mer kjent i markedet.
Ti mill. i TV-reklame
Bare det siste året har Aprila brukt omtrent ti millioner kroner på markedsføring, særlig TV-reklame. For eksempel er Aprila sponsor av sendingene fra friidretts-VM i Budapest.
Lande sier at markedsføringen har fungert som en slags kunnskapsbygging for å motvirke det etablerte sannheten at er du en liten bedrift kan du bare kan glemme å gå til banken og søke om lån. Det blir et raskt og høflig avslag.
– Vi har prøvd å banke inn budskapet at det nå er mulig for små bedrifter å kunne få kassekreditt, sier Aprila-sjefen.
Visma bidrar til kundeveksten
Samarbeidet med Visma og integrasjonen av kassekreditsøknaden direkte i regnskapssystem som Tripletex bidrar og også til kundeveksten,
– Visma er blitt den største og viktigste distribusjonspartneren vår, men rundt 70 prosent av kundene kommer direkte til oss.
Foreløpig mener Halvor Lande at Aprila har et ganske så godt grep om nisjen kassekreditt til SMB-er. Svenske Qred, som etablerte seg i Norge i fjor, er enda ikke blitt en alvorlig trussel.
Ny konkurranse
Derimot noterer han at det har dukket opp en ny type konkurrenter etter at det ble krav om at enkeltmannsforetak må registreres i Gjeldsregisteret. Dermed har Ressurs Bank, Svea og Instabank også har begynt å se på en spesiell type småbedrifter.
– Vi ser at det er en del av enkeltmannsforuttakskundene våre, som har valgt å refinansiere med tradisjonelle forbrukslånsbanker, sier Lande.