Håper politikerne ikke somler med å få nye folkefinansieringsregler på plass

Tirsdag denne uken overleverte leder av Verdipapirutvalget, Filip Truyen, utredningen om nye regler for norsk folkefinansiering til statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) i Finansdepartementet.

Som ventet foreslår utredningen at EUs folkefinansieringsforordning blir innført i Norge.

– Det burde ikke komme som et sjokk på noen. Det er svært lenge siden at EØS-komiteen slo fast at reglene var EØS-relevante og da følger direkte av EØS-avtalen at reglene skal implementeres i norsk rett som de er, sier Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening.

Ringvoll er mer opptatt av at byråkrati og politikere får opp farten slik at forordningen blir innført i Norge så rask, som overhodet mulig, slik at alle selskaper for konsesjon som folkefinansieringsforetak.

Norge er på etterskudd

For Norge er allerede på etterskudd. Verdipapirutvalgets frist for å levere et svar var opprinnelig satt til 1. september, men fordi delen om folkefinansierte lån til privatpersoner ble løftet ut av utredningen, ble deadline forskjøvet til 1. desember og så innlevert et par uker på overtid.

Ettersom utredningen ikke endrer noe i EU-forordningen, håper Ringvoll at høringsfristen på utredningen blir kort. Så vil hun se at Finansdepartementet får på plass en Stortingsproposisjon i løpet av våren, slik at en innføring er på plass i løpet av høsten. For det haster litt.

I EU ble forordningen innført 10. november i fjor, samme dato i år ble det mulig for crowdfunding-plattformer å tilby sine tjenester på tvers av land og 10. november neste år blir forordningen tvingende - det vil si muligheten for å operere under tidligere lokale regler, forsvinner.

– Det ville være veldig uheldig om regelverket ikke skulle være tilgjengelig i Norge på samme tid som det blir tvingende i EU, sier Ringvoll.

Låneformidlere får nye krav

– I tillegg er det slik at noen plattformer vil trenge litt tid på å tilpasse seg. Det er like viktig at de får en overgangsperiode på å gjøre seg klare som at regelverket blir tilgjengelig. Ellers risikerer de å måtte stenge ned virksomheten i påvente av at plattformen blir compliant, fortsetter hun.

I utredningen står det: «... tilbydere av lånebaserte folkefinansieringstjenester vil møte nye krav til eiere og ledelse, nye krav om kapitaldekning og sikkerhetsstillelse, nye krav til organiseringen av virksomheten, nye krav til rutiner og til beskyttelse av investorer. Dette vil medføre at registrerte låneformidlingsforetak som tilbyr folkefinansieringstjenester må gjøre endringer i både organisasjon og rutiner, som igjen vil påføre foretakene kostnader».

Av de fire aktive lånebaserte plattformene er det bare nykommeren Oblinor og P2P-plattformen Perx, som er registrert som låneformidlere. De vil få klart strengere krav. Fundingpartner, Kameo (der Ringvoll er Norges-sjef), Monio (tidligere Monner Crowd) og Kredd har alle konsesjon som betalingsforetak, og påvirkes derfor mindre av dette.

Må sjekke om investorene vet hva de gjør

Nytt for alle er det at det må gjennomføres en egnethets-test av investorene. Plattformene må helt enkelt bli bedre kjent med «crowden» og hvor kyndige de er og hvilken evne til å tåle tap de har.

Dette kommer av at det blir innført et skille mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer eller om du så vil proffer og amatører. For de sofistikerte investorer er det få begrensninger, men om plattformene er i tvil om en ikke-sofistikert persons evne, blir innført en plikt til å fraråde denne fra å investere om investeringen i et enkelt prosjekt er på mer enn 1000 euro eller fem prosent av personens nettoformue.

– Dette er bare positivt og vil føre til økt investorbeskyttelse, mener Ringvoll.

Samtidig er EU-forordningen tydelig på at medlemsstatene ikke kan sette begrensninger på investorenes investeringer på plattformene. Det betyr at den norske særbegrensningen på at en enkeltinvestor ikke får investere mer enn én million kroner per år, forsvinner.

Dermed vil det bli betydelig mer interessant for større institusjonelle investorer å plassere penger via folkefinansiering, og dermed for plattformene å gjennomføre større lån enn tidligere.

Tydeligere ansvarsfordeling ved emisjoner

For de to aksjebaserte plattformene, Dealflow og Folkeinvest, medfører regelverket ikke noen større endringer. De er allerede underlagt ganske strenge regler som verdipapirforetak.

– Det blir en tydeligere regulering av hva som er plattformens ansvar og hva som er kampanjeeierens ansvar. Reglene plasserer ansvaret for informasjonen hos kampanjeeieren, mens kravene til plattformenes due diligence presiseres.I tillegg innføres det krav til formatet på hvordan ulike advarsler skal gi slik at de blir enklere å finne frem, forklarer Ringvoll.

Mer lettelser enn skjerpelser

Gitt at Dealflow og Folkeinvest allerede er regulert som verdipapirforetak, vil den nye konsesjonsformen egentlig bety lettelser, ikke skjerpelser, for selskaper som driver med aksjebasert folkefinansiering, mener Ringvoll.

– Det vil være enklere for en ny aktør å starte med dette regelverket, enn hva det var for Dealflow og Folkeinvest å komme i gang, sier Ringvoll.

Betyr det at vi vil se en rekke nye aktører når forordningen er på plass, eller at et antall utenlandske aktører etablerer seg?

– Det skal man ikke se bort i fra; det er jo et sentralt poeng med EUs regulering at man skal senke terskelen for å kunne tilby slike tidligfaseinvesteringer gjennom plattformen, og gjøre grensekryssende virksomhet mulig, sier Ringvoll