Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
Verdivurderingen av den svenske fintechgiganten Klarna har vært en av årets store føljetonger.
Etter å ha vært et fyrtårn innen nordisk og etter hvert europeisk fintech i en årrekke, nådde Klarna hypetoppen i juni i fjor. Da hentet selskapet 5,4 milliarder kroner og ble prissatt til 380 milliarder kroner, 45,6 milliarder dollar, etter at Softbanks gigantiske fond Vision Fund 2 hadde ledet an i runden.
Annonse
Det gjorde Klarna til verdens nest mest verdifulle fintech etter Stripe.
Så sent som i februar gikk det rykter om at Klarna skulle hente penger til verdsettelse på 50-60 milliarder dollar, Deretter gikk det nedover.
I takt med at uroen i markedene vokste, økte tvilen på om kjøp nå, betal senere-konseptet var laget for dårligere tider.
I begynnelsen av mai meldte Wall Street Journal at Klarna ikke kunne regne med å hente penger til en høyere verdsettelse enn cirka 30 milliarder dollar.
Annonse
En drøy uke etterpå kom sjokkbeskjeden at Klarna skulle si opp 10 prosent av de ansatte. I det stille meldte selskapet også at tapene i første kvartal endte på 2,5 milliarder svenske kroner.
Og verdsettelsesreisen mot bunn fortsatte. I juni var den nede i 15 milliarder, og de hele stoppet ikke før 11. juli da Klarna kunne melde at de hadde fått inn 800 millioner dollar, 8,5 milliarder kroner, Dermed var verdien på selskapet nå nede i 6,7 milliarder dollar. Et fall på 85 prosent fra toppen i juni året før.
Annonse
Hvorfor er dette interessant?
De fleste fintech-selskaper har måtte ta til takke med kraftige kutt i verdsettelsen det siste året, men raset i Klarna er likevel spektakulært.
Annonse
Det viser også hvor raskt vinden kan snu. Interessen for BNPL har vært på vei opp i mange år, Da pandemien slo til og folk måtte sitte hjemme og shoppe online, tok det fullstendig av.
Investorene ble overbevist om at BNPL-veksten ville fortsette til himmels og bidro villig med ny kapital, At toppen ble nådd da vekstmaksimalisten Softbank kom inn, var bare typisk.
Så kom uro i markedene, inflasjon og stigende renter. Plutselig regnet alle med at konsumentenes vilje til å kjøpe mer skulle dabbe kraftig av og at BNPL ikke lenger ville være like etterspurt.
I tillegg forsvant Klarnas emisjonskapital ut i nesten like rask takt som det kom inn. Forsøkene på å erobre USA og etablere seg i nye markeder kostet mye penger. I jakten på vekst, ble tapene stadig større. I vår satte så den svenske Finansinspektionen ned foten og krevde at Klarna forholdt seg til at selskapet faktisk er bank og at det med det følger en del kapitalkrav som må følges.
Hva er konsekvensen?
Det meste tyder på at Klarnas langsiktige investorer fortsatt har tro på Sebastian Siemiatkowskis visjon,
– Det ironiske er at Klarnas business, posisjonen i ulike markeder og populariteten blant kunder og kjøpmenn er sterkere enn noen gang siden Sequoia gjorde sin første investering i 2010, uttalte Sequoia-partner Michael Moritz etter at den siste kapitalrunden var i boks.
Han mente raset i verdivurdering skyldtes investorer som har blitt redde og vendt kappen etter vinden, og mente at selskapet etter hvert vil komme tilbake.
En helt fersk rapport fra analysebyrået Juniper Research mener at BNPL på sikt vil gjøre et sterk comeback. Byrået mener at dagens cirka 360 millioner brukere på global basis vil ha vokst til over 900 millioner i 2027.
Juniper mener at det som vil drive veksten er den forventede økonomiske nedturen, som vil føre til økt etterspørsel på billig kreditt. Det vil si nesten det motsatte av det som har ført investorer vekk fra BNPL-selskapene.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»