Kameo omorganiserer og venter utålmodig på nytt regelverk

Folkefinansieringselskapet Kameo slår sammen virksomhetene i Danmark og Norge. Planen er at det skal gi en raskere vei til vekst og lønnsomhet, og nærme seg hovedmarkedet Sverige.

For det er stor forskjell mellom Kameos tre markeder. I fjor formidlet selskapet lån for 1,3 milliarder kroner. Én milliard kom fra svenske prosjekter, 180 millioner fra Norge og 120 millioner fra Danmark.

– Det gjør oss til det største lånebaserte folkefinansieringsselskapet i Norden, så vidt jeg vet, sier Sebastian Harung, konsernsjef i Kameo.

Mye taler for at han har rett. Den fremste konkurrenten, svenske Tessin, meldte i slutten av november at de nettopp hadde passert milliarden i formidlede lån i Sverige og Finland.

Håper på raskere skalering

Det totale utlånsvolumet for alle tre land var i 2021 på 1,15 milliarder kroner. Det ga en vekst på 16 prosent fra 2021 til 2022. Inntektene økte enda mer og var 35 prosent opp sammenlignet med året før. Det førte til at den daglige driften i Sverige var blitt lønnsom i andre halvår i fjor.

– Å gjøre Norge og Danmark til en enhet mener vi fører til at vi når et nivå der vi tjener penger i begge land raskere, sier danske Jesper Johansen, som nå tar over også som sjef i Norge.

Kommer ikke til å stille med ski

Han sier det ikke vil føre til noen store endringer i det daglige, selv om han skal dele sin tid mellom kontorene i København og Oslo. På et punkt vil han imidlertid skille seg fra sin forgjenger som Norge-sjef, Linn Hoel Ringvoll.

– Jeg kommer aldri til å stille på kontoret med ski og treningsutstyr, humrer Johansen som innrømmer at han fikk litt hakeslipp da han møtte kollegaen tidligere på dagen.

Et svar som vekker stor munterhet hos kollegene Harung og Ringvoll. De tre har møtt opp for å fortelle om endringene og planene for 2023.

– En annen del av omorganisasjonen er at vi ønsker oss litt mer av Linn i alle tre land. Hennes kunnskap om det regulatoriske og om kredittprosessen vil vi kunne bruke mest mulig når vi skal gjøre flere og større i lån i alle tre land, sier Harung.

Økt risiko på neste alle områder

Ringvoll har siden hun begynte i Kameo i 2019 hatt en dobbeltrolle som Norge-sjef og juridisk direktør for hele konsernet. Med nytt folkefinansieringsregelverk fra EU på trappene, vil det juridiske arbeidet bare enda viktigere.

– Vi har fått økte krav og økt risiko på nesten alle områder: Hvitvaskingskontroll, hvordan vi markedsfører ting i ulike kanaler, GDPR, it-sikkerhet, disclosure-forodningen på grønne lån og sustainability. Alt har bare eksplodert på ganske kort tid. Vi tar den risikoen i tre land. Det stiller ganske store krav til organisasjonen, sier Ringvoll om sin nye rolle.

To avgjørende regelendringer

Det nye regelverket som blir krav i Sverige og Danmark i november, og i beste fall er på plass i Norge i samme periode, introduserer to viktige endringer som stikker seg ut. Det ene er at den upopulære milliongrensen forsvinner, altså at hver enkelt investor ikke får låne ut mer enn én million kroner per år. En regel som har gjort det umulig for norske folkefinansieringsselskaper å få større institusjonelle investorer å stille med penger.

Den andre er at det innføres et tak på hvor store folkefinansierte lån får være. Det grensen er satt til fem millioner euro, eller cirka 50 millioner kroner.

– Hvilken av disse endringene vil påvirke Kameo mest?

– Det er sammensatt. For Norges del er det milliongrensen. Å bli kvitt den er nesten være eller ikke være for bransjen. Det er ubetinget bra for Norge at folkefinansieringsregelverket fra EU kommer. I dag er vi underlagt en meningsløs regulering som virker mot sin hensikt, sier Linn Ringvoll, som er grundig lei de norske særreglene.

For Sverige og Danmark, som mangler milliongrense, er det utlånstaket som kan lage mest hodebry. Det største lånet Kameo hittil har formidlet var på 170 millioner kroner, langt over det kommende taket, og lån av den størrelsen har Sebastian Harung liten lyst til å gi slipp på:

– Vi ser på noen alternativer til hvordan vi skal løse det, som å samle investorene i et fond. Det går bra i Sverige, der vi gjør de største lånene, men er litt vanskeligere i Norge, sier han.

Flere fordeler enn ulemper med høyere rente

For et selskap som primært driver med lånebasert virksomhet, har selvfølgelig det siste årets kraftige renteoppgang påvirket virksomheten. At rentehevingene har ført til et boligprisfall inntil 15 prosent i Kameos største marked, Sverige, kan jo høres ut som en dårlig for fremtidig boligbygging.

Fordelene er så langt vesentlig større enn ulempene.

– Bankene har vært overeksponert i eiendom i lang tid. Og når de snart får nye kapitalkrav å forholde seg til, regner vi at det vil føre til at de vil låne ut enda mindre til de mellomstore eiendomsselskapene vi vender oss til, sier Harung.

Har en tredjedel av fjoråret på plass

Trenden har imidlertid vært tydelig en god stund. Kameo har allerede inngått avtaler og å formidle lån til en verdi av 500 millioner kroner i 2023. Det er mer enn en tredjedel av hele volumet i fjor.

– Nå blir vi kontaktet av kunder, som vi for et år siden aldri hatt sjans å få kontakt med, sier Harung.

– Det er ganske likt i alle tre land, så vi ligger an til å få en skikkelig god vekst i år, skyter Jesper Johansen in.

To av nesten 800 lån har gått tapt

Det betyr ikke at folkefinansieringshimlen er skyfri. Langt derfra. Risikoen har økt vesentlig. Eiendomsutviklere som ikke får solgt etter plan, et boligmarked i Oslo der nybyggingen nesten har stoppet opp, strammere økonomi i investorbasen som gjøre at færre mennesker har lyst til å låne ut penger, er noen eksempler på ting som kan føre til at ting ikke går som tenkt.

– Det er enkelt å låne ut penger nå det markedet går oppover. I år handler det om å låne ut til de riktige prosjektene, sier Harung.

Ringvoll poengterer at når risikoen øker blir selskapet kredittvurderingsmodeller enda viktigere. Selv om bare to av de nesten 800 lån Kameo har formidlet siden starten har ført til et bekreftet tap og at tapene er på 0,13 prosent av totalt utlånt volum, er det åpenbart noe som kan endres i 2023.

Hun mener den økte interessen fra eiendomsselskapene er en stor fordel. Det gjør at Kameo kan være mer kresne på hvilke lån som til slutt blir publisert.

– Vi Ikke bare pøse ut lån, vi må fylle dem også. Vi leverer ikke en bra tjeneste om eiendomsselskapene ikke får hentet penger, sier Ringvoll

Har tro på lån med grønn stempel

En nyhet Kameo håper å kunne presentere i løpet av året er lån med et grønt stempel. Selskapet har jobbet med en hypotese om at folkeinvestorene i «crowden» vil være tilbøyelige å investere pengene sine i et prosjekt som er dokumentert bærekraftig enn i et som ikke er det.

– Vi må bare få testet det ut først. Den dagen vi begynner å få inn mer institusjonelt kapital vil det å dokumentere bærekraftigheten blir veldig viktig, sier Ringvoll