FinSHIFT 01.11.2023

Kameo orker ikke lenger å vente på Vedum

Publisert

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Det er neppe folkefinansiering finansminister Trygve Slagvold Vedum har i tankene. Innføringen av et EU-regelverk som bransjen har etterlyst lar vente på seg.

Hva er saken? 

Folkefinansieringsselskapet Kameo melder at de ikke lenger vil vente på at Finansdepartement skal våkne opp av dvalen og få innført EU-forordning som vil gi alle europeiske folkefinansieringsselskaper et felles regelverk å forholde seg.

Det innebærer at selskapet frivillig innfører forordningen som innebærer bedre investorbeskyttelse for uerfarne investorer, en ny standard om hvordan mislighold skal rapporteres, og krav om at hvert investeringsobjekt må følges av et standardisert såkalt prospekt, som vil gjøre det enklere og tydeligere å finne frem til relevant informasjon på tvers av folkefinansieringens investeringskategorier.

Forordningen trer nemlig i kraft med full virkning den 10. november, og med virksomhet i både Sverige og Danmark må Kameo uansett ha alle systemer på stell.

– EUs nye regelverk har et ekstremt mye bedre forbrukervern. Det innfører vi nå, ettersom Finansdepartementet ikke vil, sier Kameo-toppene Sebastian Martens Harung og Linn Hoel Ringvoll til Shifter.

Når EU-forordningen kan være på plass i Norge, er fortsatt helt i det blå. Da Shifter spurte Finansdepartement om status, ble det korte svaret:

«Forordningen er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen. Finansdepartementet arbeider fortsatt med den videre oppfølgningen av Verdipapirlovutvalgets utreding om folkefinansiering, med sikte på å legge frem en lovproposisjon for Stortinget etter at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.»

Det er nesten identisk med svaret Shifter fikk på samme spørsmål i august 2022:

«Folkefinansieringsforordningen er ansett som EØS-relevant, men foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Gjennomføring av forordningen i norsk rett koordineres med EØS-prosessen for innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen, som igjen også innebærer koordinering med de andre EØS-landene. Tilpasning av frister i forordningen for EØS-landene, er et av spørsmålene som vurderes i forbindelse med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen. I dette arbeidet tar vi også hensyn til etterfølgende utvikling i EU.»

Hvorfor er det interessant? 

Helt siden Verdipapirlovutvalget i desember 2021 overleverte utredningen som anbefalte at EUs folkefinansieringsforordning blir innført i Norge, har bransjen tryglet om fortgang i arbeidet.

Til å begynne med gikk det bra. Utredningen ble raskt sendt på høring og i april i fjor var svarene på plass hos Finansdepartementet. Siden har saken tilsynelatende stått på stedet hvil.

Ser man til svarene fra departementet, ser det ut til at det problemet ligger i EØS-avtalen. Men hvorfor den floken ikke er blitt løst på mer enn et år, er litt vanskeligere å skjønne. Etter det FinShift kjenner til har verken Island eller Liechtenstein noen folkefinansieringsvirksomhet som må tilpasses europeiske forhold.

Dermed virker det jo nærmest som de to EØS-kameratene bare blir brukt som en unnskyldning for ikke å ta en beslutning.

For et par uker sider tok Kameo-sjef Harung til tastaturet og oppfordret ministrene Vestre og Vedum til å snakke mer sammen hvis målet er å fremme norsk gründerskap, og for hans egen næring, å «slippe å være begrenset av et utdatert, særnorsk regelverk i utakt med resten av Europa».

Svaret fra næringsminister Jan Christian Vestre var: «Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken», uten å gå nærmere inn på hva det betyr.

Med tanke på hvor lite som har skjedd med EU-forordningen under Vedums tid i Finansdepartementet, høres det egentlig ikke så hjelpsomt ut at finansministeren er på saken.

Hva er konsekvensen? 

EU-forordninger er lover som i sin helhet får bindende virkning i medlemsstatene. I utgangspunktet gjelder det også de tre EØS-landene, men formelt sett må EØS-komiteen fatte en beslutning om å innlemme en ny EU-forordning i EØS-avtalen. Det er det departementet refererer til i svaret ovenfor.

Det er altså ingen tvil om at Norge må innføre folkefinansieringsregelverket som bransjen etterlyser.

Så hvorfor tar det så lang tid?

Akkurat nå fremstår det mest som en uheldig kombinasjon av bindende regler fra EU og et Senterparti-styrt departement.

Relaterte saker

→ (+) Finans­­departementets somler med nye regler som skal gjøre folkefinansering tryggere for vanlige folk - nå velger Kameo å gjøre jobben selv
→ (+) Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent
→ (FinShift) Ministersvada om folkefinansiering