Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Russlands invasjon av Ukraina har de siste dagene ført til en sjelden interesse for et relativt utdatert meldingssystem for transaksjoner på tvers av landegrensene, som de fleste sikkert har brukt ved tilfeller, men som de færreste har egnet en tanke.
De fleste nyhetsoppslagene rundt The Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication, Swift, har de siste årene dreid seg om en rekke store å og små forsøk på å bli neste generasjons standard for grensekryssende betalinger.
Nå er Swift plutselig blitt et «økonomisk kjernevåpen» for å tvinge Vladimir Putin og Russland i kne.
FinShifts nysgjerrighet på Swifts rolle ble for alvor vekket i fjor høst, da Fredriksstad-selskapet Unite Global fortalte om sine planer for å bli en hub i et globalt nav av korrespondentbanker som skulle effektivisere dagens ganske så trege internasjonale betalinger.
Normal betalingstid før mottakeren har penger på konto med Swift er én til fire dager – et tidsrom som ikke er akseptabel i en finansiell verden som beveger seg mer og mer mot sanntid. I tillegg er det dyrt – cirka syv prosent av en betaling går til Swift – det avhenger litt av hvor mange banker pengene må passere på veien fra betaler til mottaker. Derfor er det ikke helt gitt på forhånd hvor mye penger som faktisk kommer frem.
– Swift er gårsdagens løsning – den har vært med siden 70-tallet. Vi bygger morgendagens. Og vi nøyer oss ikke med å sende betalingsmeldingen, vi sikrer også at oppgjøret blir gjort samtidig. Litt forenklet kan du si det blir som å gå fra telefaks til Messenger, sa Tord Coucheron, en av Unite Globals to gründere.
Men Unite Global er langt fra de eneste som vil gjøre noe med Swifts sterke grep om det internasjonale betalingsmarkedet. Det nordiske P27-prosjekt har kanskje ikke tenkt å ta over verden med det første, men ambisjonen er likevel å gjøre Swift-meldingen unødvendig i nordiske betalinger. Internasjonalt finnes det haugevis av andre. Valutaveksling-appen Wise er også en slags utfordrer, og med Ripple ble det gjort et forsøk på å bygge et globalt system basert på kryptovaluta. Det gikk i stå i 2020 da det amerikanske finanstilsynet SEC gikk til sak mot selskapet.
I tillegg har både Kina og Russland prøvd å lage egne Swift-systemer.
Kinas Cips, Cross-Border Interbank Payment System, så dagens lys i 2015. 1,280 finansinstitusjoner i 103 land skal ha vært knyttet til systemet i januar i år. Da Cips ble startet, deltok internasjonale storbanker som Deutsch Bank, HSBC, Citi Bank og BNP Paribas.
De internasjonale storbankenes deltakelse skiller det fra det russiske SPFS, Sistema peredachi finansovykh soobscheniy. Det ble lansert i 2018, og har cirka 400 finansinstitusjoner, mest banker, tilknyttet i hovedsak i land som har tette bånd til Russland.
Tross alle disse forsøkene er det altså fortsatt meldingssystemet fra 1973, som lot bankene forlate telex, som er grunnfjellet i betalingsverdenen. Men det er kanskje ikke så rart når det i januar i år var 11.644 finansinstitusjoner i over 200 land og territorier knyttet til systemet. Og at det i gjennomsnitt blir sendt 42 millioner meldinger hver dag i systemet.
Den eneste gangen banker er blitt kastet ut av Swift var i 2012, da flere iranske banker ble utestengt som følge av sanksjonene mot landet. Siden Swift har hovedsete i Belgia, må organisasjonen følge EUs regler. Så da EU innførte sanksjoner mot Iran, måtte Swift følge opp.
Den hendelsen bidro sterkt til at Russland bygget opp både Swift-kopien SPFS og Mir, et russisk BankAxept, som alternativ til Visa og Mastercard.
Hva kan så konsekvensene bli av bruke å Swift som sanksjonsverktøy, som det nå er gjort kraftfullt mot Russland? Noen mener det kan føre til at russernes eget system får et gjennombrudd, at det kanskje kobles tettere med Kinas. Andre spekulerer på om det på sikt kan bety at kryptovalutaer etablerer seg som et alternativ.
Kryptoekspert Torbjørn Bull Jensen mener dagens sanksjoner vil fremskynde utviklingen av alternativene til Swift, og at ikke bare russerne vil merke seg konsekvensene av å gjøre seg avhengig av det vestlige systemet for pengeoverføringer. Særlig Kina vil ha disse erfaringene i tankene, når de videreutvikler sitt eget system, påpeker han
Det er fullt mulig at alle disse synspunktene har noe for seg. Men til syvende og sist er det mer enkelhet i betalingssystemene som er etterspurt, ikke mer konkurranse.
Med nærmere 12.000 banker tilknyttet og en tillitt bygget opp over snart 50 år skal det godt gjøres at dagens situasjon virkelig rokker ved Swifts grep over internasjonale betalinger. Da er det sannsynligvis vel så viktig at Swift driver med prosjekter som skal modernisere systemet, som at det kommer nye alternativer.
Relaterte saker
→ (+) Slik har kryptovaluta blitt en x-faktor i krigen i Ukraina
→ (+) Vil bli edderkoppen i globalt sanntidsnett for betalinger
→ Swift slår tilbake mot utfordrere på grensekryssende betalinger (Insider)
→ Hva er Swift? Vil det hjelpe å stenge Russland ute fra det? (Deccan Herald)
→ Hva er Kinas Swift og kan det hjelpe Beijing å minske avhengigheten av den amerikanske dollaren (South China Morning Post)
→ Swift og sanksjoner (Swift)
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
