Kan valutakrangel ha bidratt til å senke P27?

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Hvorfor gikk prestisjeprosjektet P27 ad undas? Hvorfor klarte ikke seks av Nordens største banker å få et prosjekt de satset mange hundre millioner på, til å bli levedyktig?

I forrige uke lanserte FinShift to årsaker som kan har bidratt til fiaskoen. Det ene var problemer med å leve opp til kravene som ble stilt av Finansinspektionen. Det andre var lang utviklingstid, som gjorde at tiden og den teknologiske utviklingen løp fra satsingen.

Under Norway Fintech Festival fikk FinShift servert et tredje punkt av en person med god kunnskap om prosjektet. Det gikk enkelt og greit ut på at eierbankene og P27 ikke klarte å bli enige om hvor kontrollen over inntektene fra valutatransaksjonene i de grensekryssende betalingene skulle ligge - hos P27 eller hos eierbankene.

Hvorfor er dette interessant?

Det er et langt fra ukjent faktum at valutahandel er en god inntektskilde for storbankene. Da Shifter intervjuet gründer Anders Nicolai Bakke i fintech-utfordreren Just Technologies for halvannet år siden sa han:

– Valuta er i prinsippet den siste cash-kua bankene har igjen. Den kan de ha fordi de sitter med et informasjonsovertak på kundene, og når en part har mer informasjon enn den andre, er det alltid er fare for at den fordelen utnyttes.

Selskapets egne beregninger hadde kommet frem til at de store nordiske bankene samlet kunne ha inntekter på mellom seks og ti milliarder kroner årlig på valutahandel.

I det perspektivet er det ikke vanskelig å se at valutaspørsmålet også kan ha bidratt til at eierbankene bak P27 ikke kunne komme til enighet. Milliardinntekter som plutselig skal bokføres et annet sted, høres ut som potensielt konfliktmateriale.

Hva er konsekvensen?

Dette er som sagt en spekulasjon, men likhetene med de angivelige årsakene bak forrige ukes andre fiasko for nordisk storbanksamarbeid, KYC-prosjektet Invidem, er ikke ubetydelige.

En person med innsyn i Invidem-satsingen forklarte for Dagens Industri at «alle prøvde å se til at sluttproduktet inneholdt noen små variasjoner, som gjorde at akkurat deres bank fikk noen fordeler som var litt bedre enn de andres».

Som FinShift var inne på i forrige uke: den nordiske samarbeidsånden har ikke hatt sine beste uker.

Relaterte saker:

→ DNB sparte 100 millioner på å droppe samarbeidet med de nordiske naboene - nå ligger betalingsdrømmen i grus
→ (+) Storbankene kalt til krisemøte etter P27-fiasko (Dagens Industri)
→ (+) Just vil åpne opp verdens valutahandel – har allerede spart Aker for millionbeløp
→ (+) Ny fiasko for storbankene - enda et prosjekt havarerer (Dagens Industri)
→ Uten lisens - ingen suksess (FinShift)