Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
Onsdag forrige uke ble det klart at Danske Bank gir opp personmarkedsvirksomheten i Norge.
– Vi selger oss ut av Norge fordi vi ikke klarer å skalere forretningen lønnsomt, sa konsernsjefen Carsten Egeriis.
Salgsprosessen er for lengst i gang.
– Vi har gjort oss noen tanker og vi er godt i gang, fortalte norgessjef Erlend Angelfoss til Dagens Næringsliv samme dag.
Med en gang skjøt spekulasjonene fart om hvem som tar over virksomheten.
Storbankene Handelsbanken og Nordea ble raskt pekt ut som et par av favorittene, banker innen Sparebank 1-alliansen var en annen, og som en outsider ble Sparebanken Vest nevnt.
Ikke uventet kom også Konkurransetilsynet med en bekymringsmelding om at konkurransesituasjonen i bankmarkedet kan svekkes som følge av at Danske Bank trekkes seg ut av Norge.
– Dersom vi kommer til at et slikt oppkjøp fører til en betydelig reduksjon i konkurransen til skade for forbrukerne, kan tilsynet stoppe oppkjøpet, uttalte Gjermund Nese, avdelingsdirektør for finans og kommunikasjon i Konkurransetilsynet.
Hvorfor er dette interessant?
Det er en ikke helt ubetydelig brikke i det norske bankmarkedet som nå er i spill.
Danske Bank har totale utlån på 392 milliarder kroner. Det gjør banken til Norges tredje største etter DNB og Nordea, målt i utlånsvolum.
Cirka 200 milliarder kroner kommer fra personmarkedet. Det tilsvarer omtrent seks prosent av det markedet, og det er altså den delen som nå er i spill.
Det som har gitt Danske Bank den posisjonen, er i høy grad avtalen med Akademikerne Pluss, som forhandler på vegne av ti foreninger. Cirka 50.000 Akademiker-medlemmer står for rundt 140 av milliardene som er gitt i gunstige boliglån.
Akademikerne Pluss er i gang med en reforhandling av avtalen som ble signert i fjor sommer. Sjefen, Einar Espolin Johnson, sier til Finanswatch: «vi er i forhandlinger med andre aktører om ny foreningsavtale».
Med en rask avklaring på den prosessen, spørs det hva som er igjen å selge.
Hva er konsekvensen?
At konsolideringen i det norske bankmarkedet fortsetter, er det ikke tvil om. Ved utgangen av 2022 fantes det 110 norske banker. Sannsynligheten for at det tallet har bikket under 100 ved neste årsskiftet er ganske så stor.
Vil så salget av Danske Banks personmarkedsportefølje gjøre noe til eller fra i den konsolideringsbølgen, eller få kundene særlig opprørte? Der er mer tvilsomt.
Det er ikke en populær utfordrer som Sbanken vi snakker om, det er heller ikke en liten sparebank som risikerer å hisse på seg lokalbefolkningen.
Og medlemmene i Akademikerne Pluss er sannsynligvis mest opptatt av å få så gode lånetilbud som mulig. Hvilken bank tilbudet kommer fra er av mindre betydning. Og vi er ikke i tvil om at Akademiker-organisasjonen vil klare å forhandle frem nye konkurransedyktige avtaler for medlemmene sine.
For øvrig forlot Econa med sine 30.000 medlemmer Danske Bank allerede i fjor, fordi organisasjonen mente tilbudet fra Danske Bank ikke lenger var godt nok.
Så noen større svekkelse av konkurransen i bankmarkedet på grunn av at Danske Banks personkunder er i spill, har FinShift vanskelig å se for seg.
Det skulle faktisk ikke overraske om den spontane kundeflukten fra Danske Bank til syvende og sist blir større enn hva Sbanken til slutt ender opp med fra misfornøyde Apple Pay-brukere.
Det største spørsmålet er vel egentlig hvem som har lyst til å kjøpe porteføljen i det hele tatt. Ifølge Danske Bank selv har porteføljen en egenkapitalavkastning på «mid-single digit», altså cirka fem prosent. Det er ikke veldig bra.
Analysesjef Lars-Daniel Westby i Sparebank1 Markets sier til Dagens Næringsliv at «det er vanskelig å tro at noen vil kjøpe denne porteføljen til en pris lik bokførte verdier, om de samtidig får med seg en avkastning godt under avkastningskravet».
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»