Klarna med krisetiltak: 700 mister jobben

Saken oppdateres

Det var straks etter klokken fire at meldingen fra sjefen ble spilt opp for de ansatte.

«Jeg er veldig lei meg», sa Siemiatkowski i meldingen som den svenske nettavisen Breakit har tatt del av.

I meldingen forklarer Siemiatkowski at selskapet er sterkt påvirket av omverden, og at når målet for 2022 ble satt i fjor høst var det i en helt annen verden enn i dag. Etter å har pekt på noen faktorer som ført frem til beslutningen fortsatte han:

«Vi må agere. Mer enn noen sinne trenger vi å vise laserfokus på hva som virkelig gjør oss suksessrike. Basert på dette har ledelsen på Klarna tatt noen tøffe beslutninger. Noen av det tøffeste beslutninger vi har måttet ta», var beskjeden til Klarna-sjefen.

700 må gå

Det betyr at selskapet nå sier opp cirka ti prosent av de ansatte, som etter det siste årets oppkjøpsfest, har vokst til nærmere 7000 personer over hele verden.

Dermed forsvinner 700 jobb fra den svenske betalingengiganten. Ifølge Dagens Industri vil oppsigelsene ramme alle deler av organisasjonen og over hele verden.

I den innspilte meldingen skal Siemiatkowski ha oppfordret alle ansatte til å jobb på distans ut uken i påvente av at det skal bli klart eksakt hvilke personer som må gå.

Rykter om ny kapitaljakt

At det skulle komme en eller annen form for tiltak fra Klarna var ikke helt overraskende.

I forrige uke avslørte Wall Street Journal at Klarna var i fred med å prøve å hente rundt én milliard dollar, cirka ti milliarder kroner fra kapitalmarkedet, men til en betydelig lavere verdivudering enn ved siste runde i fjor vår.

Da ble Klarna verdsatt til 46 milliarder dollar, nå var det ifølge WSJ aktuelt å hente penger til cirka 30 prosents lavere verdsettelse, eller rundt 30 milliarder dollar.

At Finansinspektion dessutom opprettholdt sine tidligere krav om at Klarna må styrke sin kapitalbuffer, slik at den blir på nivå med andre banker, gjorde ikke saken enklere for et selskap som i fjor fikk et resultat på minus syv millarder kroner.

«Alle vekstselskaper må kunne vise en vei til lønnsomhet for å kunne hente kapital», sier en anonym deleier til Dagens Industri,