Selv om ferske tall fra Norsk Gjeldsinformasjon viser at den totale usikrede gjelden til norske forbrukere falt med 4,8 milliarder kroner i august, til 146,4 milliarder kroner, har andelen misligholdte lån fortsatt å øke.
Tall fra Finanstilsynet viser at det i 2020 var 694.400 inkassosaker knyttet til forbruksgjeld i Norge. Og Christian Aandalen, daglig leder i inkassoselskapet Fair Collection, uttalte nylig i Finanswatch at antallet uløste inkassosaker økte med nesten 100.000 saker i måneden de fire første månedene i 2021.
Lager statistikk
Det er et bakteppe til at Klarna i dag endrer en rekke vilkår i sitt «kjøp nå, senere»-tilbud i de nordiske landene, Norge, Sverige, Danmark og Finland. Selskapet mener denne satsingen på økt transparens i kredittbransjen vill sette en ny standard.
– Den største forskjellen kan vi utgjøre gjennom å ta grep selv. Som en stor netthandelsaktør skal vi jobbe for å gjøre betalinger mer bærekraftige og forbrukervennlige, sier Geir Østby, norgessjef i Klarna til Shifter.
Blant annet har selskapet laget lokale såkalte Wikipink-sider med statistikk over kredittsituasjonen i de ulike landene. Det er der den litt uventede forskjellen mellom nordmenn og svensker kommer frem.
Nordmenn får flere purregebyrer
De siste årene har Klarna jobbet med å få ned antallet purregebyr og saker som går til inkasso. Ifølge Østby har purregebyrene i Norge sunket med 45 prosent og antallet inkassosaker med 72 prosent. Men det finnes altså lokale forskjeller.
I fjerde kvartal 2020 var andelen fakturaer som gikk til inkasso på 0,5 prosent i både Sverige og Norge. I samme periode var andelen fakturaer som fikk purregebyr 11 prosent i Norge, mens den i Sverige var på 4,94 prosent.
– Den viktigste årsaken til at svenske brukere av Klarna har en lavere andel purregebyr, er at de de i enda større grad enn i Norge benytter seg av appen vår og får påminnelser om å betale. Det er en klar sammenheng mellom økt bruk av app og færre gebyrer. Når flere nordmenn tar i bruk appen, ser vi at andelen som får purregebyr synker kraftig, sier Østby.
Går fra 14 til 30 dager
Ettersom norske forbrukere i ni av ti tilfeller velger gebyrfri fakturabetaling er det faktum at tidsperioden før en faktura skal betales utvides fra 14-30 dager, den endring som vil merkes mest
– Det betyr at alle vil få en lønnsutbetaling løpet av kredittperioden. Det mener vi vil øke sannsynligheten for at fakturaen blir betalt i tide, sier han
Han ligger til at selskapet også vil begynne med flere påminnelser i flere kanaler. I dag blir kundene minnet om at en betaling nærmer seg forfall i Klarna-appen, nå vil de også få påminneler på sms og e-post. Den siste en dag etter forfall, med en oppfordring om «betal i dag så slipper du purregebyr».
Blir den likevel ikke betalt, kan kunden belage seg på et gebyr på 35 kroner, når purringen kommer.
Fjerner gebyrer og avgifter
Litt under fem prosent av de norske kjøpene ender opp som delbetalinger fra tre til 36 måneder. Der fjerner Klarna start- og administrasjonsgebyr og innfører en fast rente på 18,9 prosent.
I et regnestykke selskapet bruker for å vise på forskjellen, betyr det at den effektive kostnaden for et kjøp på 1500 kroner med tolv måneders delbetaling går ned fra 739 kroner til 145 kroner.
Et kjapt nettsøk viser at det går å finne både billige og mye dyrere alternativer til 18,9 prosent effektiv rente.
Til sist fjerner selskapet også produktet «Konto månedsfaktura» som har gjort det mulig å for kundene å bygge opp unødvendig gjeld gjennom at det har manglet en sluttdato.
– Fra nå av er det bare tre til 36 måneders delbetaling med en fastsatt sluttdato som gjelder, sier Østby.
Mangler ikke kritikk
Pandemien har sterkt bidratt til at utsatt betaling eller «kjøp nå, betal senere» som det ofte blir kalt skikkelig har tatt av. Selskapet som sterkest er blitt koblet til betalingsformen er svenske Klarna, ikke bare i Norden, men i høy grad også på global basis.
I takt med at stadig flere velger å bruke «kjøp nå, betal senere», har kritikken vokst og både myndigheter og forbrukerorganisasjoner har uttrykt uro for at det er blitt en altfor lettvint måte å dra på seg gjeld, som siden ikke kan betjenes.
I vår advarte for eksempel britiske Citizens Advice, en paraply for flere forbrukerorganisasjoner, om at fire av ti briter som hadde brukt «kjøp nå, betal senere» hadde problemer med å tilbakebetale gjelden. Det britiske finanstilsynet, FCA, meldte omtrent samtidig at de skulle begynne å stille samme krav til BNPL-selskapene (som de blir kalt internasjonalt) som alle andre kredittgivere.
På hjemmebane brukte Sveriges største avis, Aftonbladet, betydelig plass tidligere i år på å fortelle leserne at Klarnas svenske kunder hadde en halv milliard i gjeld hos Namsfogden.
Det er lett å tenke seg at den typen publisitet har en god del å gjøre med at Klarna nå kommer med endringene i kredittilbudet.
Vil ha fornøyde kunder
Norgessjef Geir Østby, mener imidlertid at selskapet ikke har latt seg påvirke og at bildet av at Klarna og andre «kjøp nå, betal senere»-selskaper nærmest bidrar til å skapa problemer for forbrukerne, er feilaktig.
– Vår forretningsmodell baserer seg ikke på at det er forbrukerne som skal betale. At vi utvider fakturaperioden og bedrer informasjonen, er fordi vi ønsker å fjerne oss fra den typen inntekter fra konsumenter. Det er ikke der vi ønsker å tjene pengene våre, sier Østby.
– Vi ønsker så forbrukervennlige betalingstjenester som mulig. Det gir oss både mer fornøyde kunder og butikker, og dermed et bedre grunnlag for fremtidig vekst, legger han til.
