Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
I forrige uke la Norges Bank frem rapporten Finansiell Infrastruktur 2023. Der bruker sentralbanken god plass på å argumentere for regulering av kryptoaktiva, og at Norge bør vurdere å gå raskere frem enn å vente på internasjonale løsninger - som EUs MiCA (Markets in Crypto-Assets), som nylig ble vedtatt av Europaparlamentet.
Ifølge Norges Bank er MiCA ikke et fullstendig regelverk og peker på at de ikke dekker mye av utviklingen innen desentralisert finans, ettersom regelverket i hovedsak retter seg mot sentrale aktører.
Norges Bank noterer seg at EU-kommisjonen har ambisjoner om å gå videre med utvikling av spesialregelverk som går ut over MiCA i nåværende form, men er usikker på hvor lang tid det vil ta.
Derfor tar banken til orde for at det er «hensiktsmessig at myndighetssiden i Norge diskuterer mål og tiltak som kan inngå i en strategi for regulering av kryptoaktiva i Norge». Frykten er at «fraværet av en slik strategi kan gi mer rom for at private aktører kan påvirke den norske reguleringsutviklingen på en lite ønskelig måte».
Forslaget til hva norske myndigheter bør vurdere oppsummeres i to punkter:
► om det er behov for initiativ til mer nasjonalt regelverk
►hvilket handlingsrom for nasjonale regler som eksisterer innenfor EU-regelverket.
Med 517 stemmer for, 38 mot og 18 som avsto, vedtok Europaparlamentet i slutten av april det felles europeiske regelverket for kryptoaktivamarkeder – MiCA . Det betyr at MiCA formelt trer i kraft i juli i år og vil bli gjeldene i medlemslandene innen 12-18 måneder.
Siden det er en forordning, er det EØS-relevant og må dermed implementeres i norsk rett som lov eller forskrift. Ifølge EY, som har oppsummert konsekvensene av MiCA-beslutningen, vil det bety implementering i Norge i 2024/2025.
Det store spørsmålet er bare hva norske myndigheter får gjort før en slik implementering skal være på plass?
Selv om Norges Bank har rett i at MiCA-forordningen er ufullstendig og at det vil være nødvendig med regulering av desentralisert finans (DeFi) og foreteelser som desentraliserte autonome organisasjoner (Dao) og non-fungible tokens (NFT), er FinShift litt i tvil om det å utrede norske særregler vil lykkes.
Dessverre er det norske myndigheters opptreden og tempo på et annet fintech-relatert område - folkefinansiering - som får FinShift til å tvile.
Frustrasjonen over særreglene innen folkefinansiering har vært stor blant aktørene. Linn Hoel Ringvoll, som de siste årene har vært styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, har på vegne av bransjen vært rimelig oppgitt over særreglene på området:
- Det er ubetinget bra for Norge at folkefinansieringsregelverket fra EU kommer. I dag er vi underlagt en meningsløs regulering som virker mot sin hensikt, har Ringvoll uttalt i Shifter.
Fremdriften på nevnte folkefinansieringsregelverk, som også er en forordning og må innføres i norsk rett, bidrar heller ikke til at FinShift ser for seg en rask og effektiv prosess med et norsk spesialregelverk for kryptoaktiva.
Et ferdig regelverk som i praksis har ligget i en skuff hos Finansdepartementet i over et år uten å bli innført, er ikke noe som får en til å tro at samme organisasjon vil klare å ta frem grunnlaget til lokale særregler og få dem innført i løpet av et år eller så.
Relaterte saker:
→ Norges Bank: Norge bør komme EU i forkjøpet om kryptoregulering
→ Finansiell infrastruktur 2023 (Norges Bank)
→ MiCA - Ny EU-regulering av kryptomarkedet (EY)
→ Kameo omorganiserer og venter utålmodig på nytt regelverk
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
