EGEN PENSJONSKONTO

Kun 3,5 prosent har valgt å flytte pensjonen

Reformen skulle få folk flest til å bli mer opptatt av å tenke på egen pensjon. Et år etterpå, tyder lite på at spådommene om massemigrasjon av pensjonskunder slår til.

Ser tilbake på det første året med egen pensjonskonto: Overst t.v. Wneche Seljeseth, Sparebank 1 Forsikring. Anders Skar, Nordnet, Nede t.v. Ingjerd Blekeli Spiten, DNB, Emma Tryti, Kron
Publisert Sist oppdatert

Innføringen av egen pensjonskonto er blitt beskrevet som den største nyheten innen privat pensjonssparing siden tjenestepensjon ble obligatorisk i 2006.

Om det da er en suksess eller ikke at drøyt 55.000 av 1,55 millioner mennesker med innskuddspensjon har tatt et aktivt valg om hvem som skal forvalte pensjonspengene, er litt avhengig av hvem du spør. Totalt har 14,8 milliarder kroner fått ny forvalter siden ordningen ble innført.

I januar i år, rett før pensjonsreformen trådte i kraft, var forventningene til muligheten for å få folk til å bli interessert i sin egen pensjon nok noe større enn hva fasiten viser.

«En okay start»

Mest optimistisk var Anders Skar i Nordnet, som mente det var realistisk å se for seg at et sted mellom 10-20 prosent av innskuddspensjonsmottakerne over tid ville bytte leverandør. Men også en stor del av de andre aktørenes prognoser var høyere enn det faktiske utfallet per i dag, som er på 3,5 prosent.

Skar mener fortsatt det er mulig å komme opp i en tosifret andel kunder med selvvalgt leverandør, men at det vil kreve et målbevisst arbeid i årene som kommer. Han synes likevel ikke starten er skuffende.

– Jeg vil si at egen pensjonskonto har fått en okay start. Vi opplevde en veldig stor interesse ved lanseringen og fram til sommeren kom, men etter det har det gått litt tråere, sier Skar.

Forklaringen er enkel, mener han. Det var en gruppe aktive, interesserte og kunnskapsrike personer som var veldig klare for å ta makten over pensjonspengene sine og gjøre egne valg.

Har kunder som sparer mer

Det er også forklaringen på at Nordnet, med litt over 3,1 milliarder kroner, er det selskapet som har kapret det største kakestykket, regner i kroner og øre.

– Disse kundene har ofte litt mer penger, og sparer generelt mer. Vi ser det samme når det gjelder spareavtaler hvor Nordnet-kunder i snitt sparer et høyere beløp per måned enn gjennomsnittet i Norge, sier Skar.

Mener andelen aktive velgere er for lav

Rett bak Nordnet kommer den andre nykommeren, Kron. At nesten 2,7 milliarder kroner er blitt flyttet til selskapet, er daglig leder Emma Tryti mer enn fornøyd med.

– Vi er både overrasket og veldig fornøyde over at nesten 20 prosent av pensjonskapitalen er flyttet til Kron. Spoler vi tilbake til januar, fantes ikke Kron i dette markedet, sier Tryti.

Selv om Tryti mener myndighetene har gjort en fantastisk jobb for å legge til rette for økt konkurranse, og gi økt makt og valgfrihet til forbrukerne, er hun ikke så imponert over resultatet hittil.

– Andelen som har valgt selv til nå, er altfor lav. Det er et enormt potensial i dette og vi ønsker å samarbeide med de andre aktørene om å få ut informasjon til flere.

At Nordnet og Kron til sammen har kapret nesten 40 prosent av den totale flyttede kapitalen, er kanskje ikke så rart, ettersom selskapene begge kom inn med et tilbud som skilte seg fra de eksisterende aktørene.

Selv om det ikke skiller mer enn noen hundre millioner i forvaltet kapital, er egen pensjonskonto foreløpig betydelig viktigere for Kron enn for Nordnet. 2,7 milliarder kroner utgjør nesten halvparten av Krons totale forvaltede kapital, mens 3,1 milliarder kun er noen prosenter av de cirka 120 milliarder kronene som kundene hadde plassert hos Nordnet ved utgangen av tredje kvartal.

– Vi har ambisjoner om å vokse dette videre i årene som kommer, sier Skar.

Bevisst satsing på kundejakt

Nordnet og Kron er ikke de eneste som kan peke på seg selv som vinnere. Målt i antall kunder er nemlig vinneren en helt annen.

Sparebank 1 Forsikring er en av de etablerte aktørene, som har inntatt en stabil fjerdeplass, et stykke bak de tre store aktørene DNB, Storebrand og Nordea.

At bankalliansens forsikringsselskap nå har sikret seg flest nye kunder, er resultatet av et veldig bevisst valg, ifølge administrerende direktør Wenche Seljeseth.

– Vi satte oss som mål å ta 25 prosent av kundene som valgte selv, og så rettet vi innsatsen etter det, sier Seljeseth til Shifter.

Selskapet er ikke veldig synlig i markedet. Pensjonstilbudene går ut til kundene via to kanaler: LO Favør og via bankene i Sparebank 1-Alliansen, og det er disse to som synes i markedet.

– Vi laget to gode varianter av egen pensjonskonto, en til LO og en til Sparebank 1-bankene, og så sørget vi for at de fikk den informasjonen de trengte for å få ut budskapet til sine medlemmer eller kunder, sier Seljeseth.

En tredjedel jobbet med pensjon

Hun forteller at av selskapets 150 ansatte, jobbet på det meste en tredjedel av dem med egen pensjonskonto, en stor del nettopp med den selvvalgte delen.

Innsatsen var særlig stor i starten, og i begynnelsen lå selskapet foran sine mål. Etter hvert har andel gått tilbake og per 30. november var Sparebank 1 Forsikring sin andel av kundene som valgt leverandør selv på 23,6 prosent.

– Vil du få en A på eksamen, må du gå for en A. Det at vi gikk ut så hardt ut fra starten, har bidratt til at vi er der vi er nå, sier Seljeseth.

At den totale andelen nordmenn som har valgt leverandør selv er lav overrasker ikke Seljeseth veldig:

– Fire prosent er ikke så mye. Det blir nok litt flere etter hvert, men det vil ta tid å få opp nordmenns interesse for pensjon. Noen ønsker å velge selv, andre setter pris på at du med egen pensjonskonto slipper å velge selv, sier hun.

Liten forskjell for DNB

Heller ikke for Ingjerd Blekeli Spiten, direktør for personmarkedet i DNB, levde det første året helt opp til forventningene:

– Vi trodde at 2021 skulle bli det store pensjonsåret, men det ble først og fremst året da nordmenns kunnskap og interesse for å spare i aksjer og fond økte kraftig, sier Spiten til Shifter.

For Norges største bank har ikke innføringen av egen pensjonskonto gjort all verdens forskjell. Omtrent 5500 personer har valgt å plassere nesten 1,4 milliarder kroner hos DNB. Det gir en femteplass både når det gjelder å få inn kunder og total kapital.

Samtidig gir det nesten ikke utslag på radaren for en bank som totalt forvalter innskuddspensjonsmidler for oppunder 100 milliarder kroner for drøyt 460.000 kunder.

DNB Livsforsikring AS er fortsatt Norges største leverandør av innskuddspensjon, med 29,8 prosent av det totale antallet kunder.

Har brukt store ressurser

Men Spiten hadde gjerne sett litt bedre uttelling for satsingen banken gjorde i forkant av innføringen av egen pensjonskonto. I januar i år mente hun at «egen pensjonskonto hadde muligheten til å bli en skikkelig game changer, som gjør at folk endelig vil skjønne hva de vil få i pensjon i fremtiden.»

Blant annet gjorde DNB sin Spare-app tilgjengelig for alle, slik at de som har pensjon via bedrifter som har valgt DNB, skulle få enkel tilgang til sin innskuddspensjon.

– Vi har brukt ganske store ressurser på å øke interessen og gjøre folk bevisste på egen pensjonskonto, ikke minst på å visualisere for folk hva de ville kunne få i pensjon i Spare-appen. Vi så at i perioder var det rekordmange som sjekket pensjonen i appen og som endret sin risikoprofil, sier Spiten.

Det førte blant annet til en pris fra Forbrukerrådet i sommer, for god pensjonsinformasjon. Men altså ikke noe massivt tilsig av nye kunder.

– Vi trodde nok at bevisstheten rundt pensjon skulle bli enda mye høyere enn hva den har blitt. Og som vi trodde, så holdt de fleste seg til arbeidsgivers profiler og ikke gikk de selvvalgte løsningene, sier Spiten.

Økt kunnskap vil gi flere som flytter

Anders Skar i Nordnet mener at bedriftens pensjonsleverandør sikkert kan være et godt valg for mange arbeidstakere, men han ønsker at den enkelte likevel skal ha tatt et bevisst valg rundt det. Derfor er det viktig å fortsette jobben med å hjelpe innskuddspensjonsmottakerne med å få innsikt i hvor mye bedriften sparer for dem hver måned, hvilke kostnader de betaler for pensjonen og hvor stor aksjeandelen i sparingen er.

– Det er fortsatt mange som ikke kjenner til de muligheter man har fått som følge av egen pensjonskonto. Men nordmenns interesse rundt sparing og investering generelt, øker kraftig. Jeg tror det etter hvert vil få betydelig positive synergier som vil bidra til større bevegelser også i markedet for egen pensjonskonto.

Emma Tryti i Kron er inne på noe lignende. Selv om hun synes at flere kunne ha gjort et aktivt valg, mener hun det først og fremst handler om manglende kunnskap mer enn at pensjon er kjedelig og uinteressant.

– Det stemmer ikke helt at folk er uinteressert. En tredjedel av alle som starter den reisen hos oss, ender opp med å flytte hele pensjonen, på et par minutter. Når folk blir klar over at noen få tastetrykk kan gjøre at de få utbetalt inntil flere tusenlapper ekstra hver måned som pensjonist, skjer det noe. Det tilsier at interessen egentlig er ganske så stor, sier Tryti