Livsviktig kapital kan være veldig dyrt

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken? 

Norquant er fintech-selskapet som skal vise at algoritmer kan analysere investeringsmarkedet bedre enn mennesker.

Selskapets første tilgjengelige fond, Multi Asset A, som investerer i flere aktivaklasser som aksjer, obligasjoner, råvarer og eiendom, har så langt gjort det rimelig godt. Avkastningen etter drøyt på 2,5 år på markedet er på litt over 30 prosent.

Gründer Thomas Nygaard er overbevist om at kvantitative modeller som plasserer penger i aktivaklasser som har momentum er en forretningsmodell som virker og har skaleringsmuligheter.

Norquant har også utviklet et analyseverktøy kalt Prisma for profesjonelle investorer, basert på de samme prinsippene som er tatt frem til fondet. Den første versjonen skal lanseres i løpet av kort tid.

Problemet for Norquant og Nygaard var inntil nylig at pengene var på vei å ta slutt. Og uten friske penger ville det ikke vært mulig å få et endelig svar på om forretningsmodellen hadde evne til å fly.

Dermed måtte selskapet akseptere et kutt i verdsettelsen på nesten 80 prosent i den rettede emisjonen på 9,25 millioner kroner, som måtte til for å redde selskapet.

– At kursen gikk ned, må så være, vi hadde ikke så mye valg om vi skulle kunne drive dette videre, sier Nygaard til Shifter, men var samtidig glad for at nesten 150 av de eksisterende investorene valgte å bli med på den etterfølgende reparasjonsemisjonen, som ga ytterligere 5,5 millioner kroner.

Hvorfor er dette interessant? 

Det er jo ikke første gang i historien at en startup må godta tøffe betingelser i utbytte mot penger som redder selskapet fra en trist slutt.

I Norquants tilfelle er det noen ting som gjør at denne casen stikker seg ut. Ikke minst Thomas Nygaards åpenhet om den tøffe situasjonen for selskapet. Det er ikke alle gründere som ville klart å dele den med andre.

Et annet er at Nygaard vil få kunne få et svar på om hans hypotese stemmer allerede i begynnelsen av neste år. Inntil da vil selskapet være i en slags moment 22-situasjon.

I dag har fondet rundt 200 millioner kroner under forvaltning, men for å bli lønnsomt kreves det et fond på oppimot én milliard.

Da må institusjonelle investorer med på laget og de kommer normalt ikke på banen før et fond har passert 500 millioner i forvaltet kapital og kan vise til minimum tre års historikk.

3-årsdagen finner sted i januar neste år, og da regner Nygaard med å få vite om fondet vil få det nødvendige løftet.

Ytterligere et aspekt med Norquant er at det en nyttig påminnelse for folkeinvestorer at veien til suksess sjelden er rak.

Norquant har nemlig før den siste emisjon, hentet totalt i underkant av 30 millioner kroner i tre kampanjer hos Dealflow. Nesten 850 folkeinvestorer har kjøpt aksjer for 14 eller 18 kroner.

Nå måtte de akseptere at kursen var nede på fire kroner.

– Jeg har snakket med veldig mange av våre investorer. Det er klart det er mange som er skuffet når de ser at kursene er blitt så mye lavere. En slik utvanning er ikke noen hyggelig beskjed å få, men det er også en god del som har sett muligheten for å være med videre, sier Nygaard i Shifter.

Hva er konsekvensen? 

Thomas Nygaard har godt håp om at lanseringen av analyseverktøyet i løpet av oktober skal gi en rask bedring på bankkontoen.

Det skal selges som en abonnementsløsning og vil gi enn annen typ av inntekter enn avgiftene for fondsforvaltningen.

Skulle de institusjonelle investorene så komme på banen i løpet av 2024, kan det vise seg at høstens tøffe barbering av verdi ikke var så ille likevel. I hvert fall ikke for dem som ble med denne gangen.

Relaterte saker:

→ Pengeskvis for fondsfintech
→ Fondsforvalter folkefinansiert til over 100 millioner i verdsettelse
→ Første fond fra NorQuant skal vise at algoritmene gjør bedre investeringer enn mennesker