BANK OG FINANS
Lunar dobler inntektene og takker DNB og Sbanken for norsk kundevekst
Etter et svært utfordrende 2022 begynner tallene å bevege seg riktig vei for den danske utfordrerbanken. Første halvår endte likevel med et tap på 327 millioner kroner.
Inngangen til 2023 kunne ha vært bedre for Lunar. I løpet av høsten 2022 havarerte oppkjøpet av Instabank (om og når den saken ender i retten er fortsatt uklart), selskapet fikk gjentatt kritikk fra det danske Finanstilsynet, og i tillegg måtte selskapet gjennom doble nedbemanningsrunder (som blant annet førte til at Norges-sjef Eilin Schjetne fikk gå).
Når året skulle oppsummeres i årsrapporten endte det med et minus på 2,3 milliarder kroner.
Fortsatt tap
Sett i lyset av dette er banken mer enn tilfreds med at det samlede resultat etter skatt etter første halvår endte med et underskudd på 213,1 millioner danske kroner, rundt 327 millioner norske kroner.
– Vi er utrolige fornøyde med det overgripende resultatet. Vi mer enn dobler inntektene, i alle våre markeder. Kundetilstrømningen har også begynt å skyte fart, sier Mats Persson Bergius, Norgesjef for Lunar til Shifter.
I februar i år hentet Lunar inn 260 millioner kroner i frisk kapital. Pengene skulle brukes til å vokse videre, blant annet gjennom fortsatte investeringer i teknologi og et bredere produktutvalg.
I juni i år kunne Lunar fortelle at den egne infrastrukturen skulle åpnes opp for tredjepart og bli en straksbetalingsmotorvei i liten skala for Danmark, Norge og Sverige. Den satsingen utgjør basen i det nye forretningsområdet Banking Services som drar i gang i tredje kvartal.
På vei mot målet
Tapet første halvår er jo faktisk større enn summen dere hentet i februar. Hvor lenge kan dere fortsette slik uten at det kommer i konflikt med myndighetenes kapitaldekningskrav?
– Vi har en løpende kontakt med tilsynet i Danmark for å sikre at vi alltid oppnår de kapitalkrav vi har på oss. Samtidig har vi et tydelig mandat fra våre eiere om å fortsette investere i teknologi slik at vi kan nå målet om å bli den beste hverdagsbanken for privat- og bedriftskunder, sier Persson Bergius.
Er resultatutviklingen i første halvår god nok til at det målet kan nås uten å hente mer penger?
– Det er en stadig diskusjon om hvordan vi håndterer veksttakt og investeringstakt i forhold til tilgangen på investerbart kapital. Vi må fortsatt øke inntektene for å bli lønnsomme. Men jeg vil si at første halvår viser at vi er på vei å bevise at forretningsmodellen vår fungerer. I Danmark er vi i prinsippet en full hverdagsbank. I Sverige og Norge må vi investere litt til få nå helt dit, sier norgessjefen.
Renteinntektene skyter i været
Det er renteinntektene som gjør den store forskjellen for banken. De har gått fra 35,1 millioner danske kroner i første halvår i fjor til 132,3 millioner i år. Nettoresultatetet på avgifter og gebyr er det derimot litt ned (fra 55 til 51,7 millioner danske kroner) til tross for at inntektene i seg selv økte med 17 millioner.
En sterkt bidragende årsak til inntektssiden bedrer seg kommer av at flere velger Lunar Bank, og at den ser ut til å akselerere. Ved starten av året hadde Lunar cirka 650.000 kunder fordelt på omtrent 380.000 i Danmark, 200.000 i Sverige og 70.000 i Norge.
Ved halvårsskiftet var de blitt 680.000 og nå melder Persson Bergius at banken har passert 750.000 privat- og bedriftskunder.
– Vi ser at det er store muligheter for ytterligere vekst i kundebasen, sier Persson Bergius.
Takker DNB og Sbanken
Han er fornøyd med at kundeveksten i Norge (15 prosent) holder tritt med utviklingen i Lunar som helhet, men konstaterer at den nok likevel skiller seg en del fra Danmark og Sverige.
– Den siste tiden har vi fått tre ganger så mange kunder per måned som i begynnelsen av året. Den utviklingen satte fart i slutten av mai, sier Persson Bergius.
Det var da Sbanken-kundene fikk beskjed om at de ikke ville få fortsette bruke Apple Pay.
– Vi så en veldig tydelig effekt umiddelbart og den har holdt i seg utover høsten. Det må vi bare takke DNB og Sbanken for, humrer Lunar-sjefen.
Tror på ketchup-effekt
Banken har nå passert 80.000 kunder i Norge, og Persson Bergius har håp om at neste milepæl skal passeres om ikke lenge med hjelp av et annet lokkemiddel.
– Vi har Norges høyeste innskuddsrente på brukskonto. Det typen budskap trenger litt tid for å synke inn, det har vi sett fra Danmark. De første 100-200 millionene tar gjerne litt tid, men når budskapet har satt seg tar det fart, sier han og fortsetter.
– Vi har stor tro på at den ketchup-effekten skal slå til i løpet av høsten.
