Mener norsk fintech har nådd en «kritisk masse»:– Et taktskifte

– Vi mener det er riktig å snakke om et taktskifte i år. Vi ser en sterk vekst i omsetning, kapital og verdiskaping i denne undersøkelsen.

Marius Nordkvelde har ledet teamet i Ontogeny Group, som har utarbeidet rapporten «Fintech 2022 – status og trender for den norske fintech-sektoren» på vegne av Finansforbundet. Det er andre år på rad at de tar temperaturen på det norske fintechmarkedet.

– Vår ambisjon er å få kunnskap. Å følge den faktiske utviklingen og ha konkrete tall på det, er veldig viktig for å kunne si noe om hvordan det står til med norsk fintech over tid, sier Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver politikk og digitalisering i Finansforbundet, om målet med undersøkelsen.

Lang vei til lønnsomhet

I den første undersøkelsen, som baserte seg på regnskapstall for 2019, kom det tydelig frem at den norske fintech-bransjen så langt ikke har klart å skape de store vekstsuksessene eller pengemaskinene. Vipps, Signicat og Buypass var alene om å ha passert 100 millioner kroner i omsetning og Fiken var det eneste selskapet som kunne vise frem stabile overskudd over flere år.

Når det nå er 2020-tallene som utgjør basen for undersøkelsen, er ikke bildet helt snudd på hodet. Det er fortsatt en lang vei å gå før man kan snakke om norsk fintech som en lønnsom bransje, men i prinsippet alle nøkkeltall i undersøkelsen peker i en mer positiv retning.

Økning med 45 prosent

► Det norske fintech-økosystemet vokste kraftig. 70 analyserte selskaper i fjor var blitt til 128 år. Det er en økning på 45 prosent i antall selskaper mellom 2019 og 2020.

Faktum er at Ontogeny identifiserte 171 selskaper, men 24 ble filtrert bort på grunn av manglende tall, oppkjøp eller konkurs. Akkurat som det første året ble også de digitale bankene tatt ut av tallgrunnlaget. De domineres av forbrukslånsbanker, har et verdiforslag som ligner på de tradisjonelle bankene og står for nesten tre fjerdedeler av den totale omsetningen, eller drøyt ni milliarder kroner av totalt litt over 13 milliarder kroner i samlede driftsinntekter.

– En økning på 58 selskaper er likevel så markant at man kan si at fintech-økosystemet har nådd en kritisk masse av selskaper, sier Nordkvelde til Shifter.

Rigget for vekst

► Kraftig vekst i driftsinntekter. Selskapenes samlede driftsinntekter økte fra 2,7 milliard kroner i 2019 til 4,1 milliarder i 2020. De 58 nye selskapene i tallgrunnlaget bidro med cirka 500 millioner.

Vipps er fortsatt i en klasse for seg og alene om å kunne telle driftsinntektene i milliarder. På nivået under har antallet selskaper med inntekter på 50-500 millioner kroner gått fra seks til 11, og i spennet deretter, 5–30 millioner, økte antallet selskaper fra 10 til 28.

– Fjerner vi de største selskapene, kan vi se at det begynner å bli en god del selskaper som er rigget for vekst. Disse er heller ikke de mest kjente eller omtalte selskapene, sier Nordkvelde.

Strex, Logiq, Promon og Stacc er alle eksempler på selskaper som har passert 50 millioner i omsetning og kan vise gevinst på bunnlinjen.

Reduserte underskudd

► Sterk resultatforbedring. Regnskapsgjengen i Fiken er fortsatt de som utmerker seg i Ontogenys tallmateriale når det gjelder positivt driftsresultat. Driftsresultatforbedringen fra 35 til 53 millioner kroner, betydde at Fiken var det selskap som økte overskuddet mest, ifølge undersøkelsen. Men selskapet er ikke alene om å være over på pluss lenger.

– Den virkelige store forskjellen er imidlertid at selskapene som går med tap, reduserte underskuddene kraftig, sier Nordkvelde.

De tre betalingselskapene Vipps, Zwipe og MeaWallet utmerket seg som dem som reduserte underskuddene mest fra 2019 til 2020.

Ontogeny har samlet inn tall helt tilbake til 2011, og frem til 2019 har tapene fintech-selskapenes akkumulerte årsresultat bare blitt større og større. 2020 var første gang pilen pekte oppover. Det akkumulerte årsresultat for alle de 128 selskapene endte likevel med et minus på cirka 500 millioner kroner.

– Taktskiftet fra 2019 til 2020 viser at flere selskaper nå kan være på vei ut av dødens dal, sier han.

Dobling av verdiskaping

► Økt verdiskapning. Taktskiftet viser seg også når Ontogeny har sett på hvilken verdiskaping norsk fintech har bidratt med. Det har man fått frem gjennom å slå sammen samlede lønnskostnader og samlet EBITDA.

– Det er det beste målekriteriet for direkte verdiskaping, sier Nordkvelde.

Fra 2019 til 2020 mer en doblet seg norsk fintechs bidrag til den norsk verdiskaping, fra cirka 300 millioner kroner til cirka 700 millioner kroner.

Selv med en dobling er det et bidrag som fortsatt utgjør en forsvinnende liten andel. I 2015 var Nordkvelde med og regnet ut verdiskapingen for hele bank og finansnæringen. Da kom han, Torger Reve og Ole Jakob Ramsøy frem til at bankene sto for en verdiskaping på 74,8 milliarder kroner og at hele finansnæringens verdiskaping var på cirka 173 milliarder kroner.

Det er de sist kjente tallene for bank- og finansnæringen, men viser at det er stykke igjen til at selskapene i undersøkelsen virkelig vil gjøre et stort økonomisk avtrykk relativt sett sammenlignet med de mer tradisjonelle aktørene i dagens finansnæring, ifølge Nordkvelde.