Milliardsluket som krever stadig mer ressurser

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering er noe som finansinstitusjoner bruker stadig mer penger og stadig flere mennesker på.

Da Danske Bank i desember i fjor satte strek for hvitvaskingsskandalen i Baltikum, hadde den kostet banken bøter på 20,4 milliarder kroner.

I løpet av de fem årene saken pågikk har banken investert rundt 12 milliarder kroner på å bli bedre å bekjempe økonomisk kriminalitet. I dag jobber nesten én av fem ansatte i banken med det.

I Norge måtte DNB godta en bot på 400 millioner kroner for manglende etterlevelse at hvitvaskingsloven. Også DNB har styrket ressursene og oppgir at de har over 500 ansatte som jobber med bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Danske Bank og DNB er bare to lokale eksempler. Banker over hele Europa har de samme utfordringene, og det koster enorme summer.

I en presentasjon på Hvitvaskingskonferansen i november i fjor, viste Atle Roaldsøy i Finans Norge til at Den europeiske bankforeningen (EBF) i 2021 anslo at de brukes omtrent 100 milliarder euro årlig på compliance og å bekjempe økonomisk kriminalitet.

I samme presentasjon ble det sagt at Europol i samme år anslo at utbyttet av økonomisk kriminalitet er på cirka 110 milliarder euro og at cirka én prosent av dette inndras.

Og på Arendalsuka i fjor uttalte Gunnar Koren, leder for forebygging mot finansiell kriminalitet i Tietoevry Banking, at den sorte økonomien i Norge er på 108 milliarder kroner, men at Statens Innkrevingssentral i 2020 bare fikk inndratt 49 millioner kroner fra økonomisk kriminalitet.

Hvorfor er dette interessant?

Antihvitvaskingsarbeid er relativt sett arbeidskrevende. Når bankenes systemer varsler om en mistenkelig transaksjon, må den sjekkes manuelt av et menneske, som avgjør om det er falsk alarm eller ikke.

Derfor er det avgjørende å ha så effektive systemer som mulig, som minsker tiden det tar å avklare et såkalt «rødt flagg».

Eller som fintech-gründer Andreas Engstrand sier til Shifter denne uken, :

– Du kommer bare til et visst punkt med å lage rutiner og lære opp folk. På et eller annet tidspunkt må du ta i bruk teknologi for å effektivisere arbeidet. Å fylle på med flere mennesker vil ikke hjelpe.

Målet til Convier er å gi beslutningsstøtte til den som gransker den mistenkelige transaksjonen, slik at det tar så lite tid som mulig å avgjøre om noe ulovlig har skjedd.

Nå er jo Convier bare et av mange selskaper som ønsker å gjøre noe med dette, men det er vanskelig ikke å være enig med Engstrand om at teknologi er den logiske veien å gå for å endre på ubalansen mellom hvor mye penger som satses på å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvor mye man får igjen for det.

En annen tidligfase-fintech som også tenker i disse baner, men på en litt annen måte, er Finterai. Utgangspunktet til Finterai er at maskinlæring blir mer effektiv jo større datamengder som konsumeres. Dermed kan bankenes antivaskingsarbeid bli mer effektiv om man kan bruke hverandres data til å forbedre algoritmene som ser etter mistenkelige transaksjoner. Utfordringen er hvordan det skal gjøres samtidig som personvernet ivaretas.

Gründer Alexander Skage er i likhet med Convier opptatt av å korte ned tiden i den første fasen av en etterforskning. For at Økokrim skal ha en reell sjanse å sikre ulovlige penger må tiden fra en transaksjon flagges som mistenkelig til det den blir overlevert for etterforskning være så kort som mulig, mener han.

Hva er konsekvensen?

Mismatchen mellom hvor mye penger som blir brukt og hvor mye man får igjen for innsatsen, er for stor til at det ikke skal skje store endringer på dette området i årene som kommer.

Når det nærmest fremstår som om bankene, som her er «the good guys», løper større risiko for å rammes økonomisk enn skurkene, finnes det bokstavelig talt milliarder av grunner til at noe må gjøres.

Det åpner spennende muligheter for startups som Convier, Finterai og alle andre som kan komme opp med smarte løsninger.

Relaterte saker

→ (+) Skyfall åpnet lommeboken for gründerne som skal hjelpe bedrifter å avsløre falske fakturaer og svindlere
→ Arbeidet mot antihvitvasking (presentasjon Finans Norge)
→ (+) Nesten hver femte ansatte i Danske Bank jobber mot hvitvasking (FinansWatch)
→ (+) Sparebanken Sør om AML: – Vi skulle ønske at vi fikk litt mer drahjelp fra det offentlige (FinansWatch)
→ (+) Mener hvitvaskings-reglene er utydelige (FinansWatch)