Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
«Ditt innspill om harmonisering av regelverket for folkefinansierte prosjekter er interessant. Jeg ser at Norge kunne fått enda flere spennende gründerprosjekter om gründerne hadde et supplement til bankene. Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken.», skrev næringsminister Jan Christian Vestre i et debattinnlegg i Finansavisen i helgen.
Det var et tilsvar til et innlegg fra Kameo-gründer Sebastian Harung, som etter å ha vært invitert til Vestres gründermøte om næringspolitikk måtte komme med et aldri så lite hjertesukk over mangelen på samordning mellom nærings- og finansdepartement.
«Jeg savnet finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), for uten samarbeid med finanspolitikken, vil Vestres forsøk på å fremme gründerskap og skape flere norske enhjørninger ikke lykkes», skrev Harung.
I møtet fortalte han nemlig Vestre om folkefinansieringsselskapenes lange venting på et nytt regelverk, som har ligget til behandling på finansdepartementet i to års tid, og behovet for å få det innført.
« … akkurat nå hindrer de (Finansdepartement, reds anm) vekst ved å ikke iverksette EU-forordningen for folkefinansiering, som ville ha styrket forbrukerbeskyttelsen og muliggjort skala og vekst for konseptet i Norge, samt forenklet norske investeringer i byggeprosjekter til entreprenører og gründere», skrev Harung om hva han mente var et akutt problem for bransjen, og oppfordret Vestre og Vedum til å samsnakke bedre.
En EU-harmonisering av regelverket for bedrifter som driver med folkefinansiering, er en prosess som har pågått i lang tid.
Det ble vedtatt på høsten 2020 og trådte i kraft 10. november 2021. En måned senere konkluderte Verdipapirlovutvalgets utredning med at forordningen må innføres i Norge. Utvalgets forslag ble sendt ut på høring på nyåret og i april var svarene innlevert til departementet. Siden da har lite skjedd.
I august i fjor spurte Shifter Finansdepartement om status. Det skriftlige svaret ble da: «Departementet jobber for tiden med å følge opp høringen, men det er for tidlig å si når en eventuell proposisjon vil bli fremmet».
Riktignok så EU-kommisjonen selv til å gi aktørene mer tid. I fjor sommer forlenget de den endelige fristen da alt må være på plass til 10. november i år. Altså om mindre enn en måned.
Som fremgår av Harungs spørsmål har det fortsatt ikke kommet en proposisjon fra Finansdepartementet.
Selv om Vestre selvfølgelig ikke kan ta ansvar for hva som skjer eller ikke skjer i et annet departement. blir likevel litt spesielt når han velger å kalle Harungs etterlysning av en startdato for EU-forordningen om folkefinansiering for «innspill» og at det er «interessant».
Det fremstår mest som et klassisk svadasvar fra en politiker som vil unngå å snakke om ting som ikke passer med narrativet hans – at den nåværende regjeringen fører en aktiv gründerpolitikk og den nylig foreslåtte pakken på 220 millioner kroner vil monne.
At startup-Norge er lite imponert over den politikken, kommer tydelig frem i en rekke debattinlegg på Shifter. Selv om den kritikken i høy grad handler om skattepolitikk og økonomiske insentiver, mer enn om fintech-regulering, koker det likevel ned til samme sak som Sebastian Harung etterlyser:
Skal Norge klare å få en næringspolitikk som hjelper, må Vestre og Vedum begynne å samordne seg.
Det store spørsmålet er da om Vestre og Vedum virkelig klarer å trekke tauet i samme retning. Om vi går tilbake til EU-forordningen.
I sitt svar til Harung skriver Vestre at: «Jeg kan forsikre om at finansministeren er på saken.»
Vel, finandepartementet har brukt nærmere to år på ikke å komme i mål med arbeidet. Noen uker før EU-kommisjonens utvidede frist skal tre i kraft, har bransjen har så vidt kjent enda ikke fått noen svar på hva som skal gjelde på de punkter der EU-forordningen og norsk lovgivning ikke stemmer overens.
Allerede i august i fjor sa Kameos juridiske direktør, Linn Hoel Ringvoll til Shifter:
– Nå får vi regulering av noe som ikke har vært regulert i Norge. Det vil påvirke skatteregler, prosessregler, finansavtaleloven og andre regler. Å se på dette, er en jobb Finansdepartementet må gjøre i høst, sier Ringvoll.
At norske folkefinansieringsaktører fortsatt mangler svar og at det fortsatt ikke er fremmet en proposisjon fra departementet fremstår i betydelig større grad som at finansministeren IKKE er på saken.
Relaterte saker
→ (Debatt) Vestre må snakke mer med Vedum (Finansavisen)
→ (Debatt) Tenk stort (Finansavisen)
→ Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
