Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
Den svenske låneappen Anyfin etablerer seg i Norge med løfter om å kunne halvere renten nordmenn må betale på sine forbrukslån, kredittkortgjeld eller delbetalinger på opp til 200.000 kroner. Refinansieringen skal kunne gjennomføres med noen få tastetrykk.
– Anyfin skal gi makten tilbake til konsumentene og målet er å alltid hjelpe folk til å oppnå en bedre økonomi, sa Norges-sjef Peter Jonsson til Shifter.
Annonse
Annonse
For en måned siden meldte et annet svensk låneselskap sin ankomst i Norge. Qred ser derimot ikke til privatmarkedet. De utfordrer Aprila med automatiserte lånesøknader for kassekreditt til småbedrifter, og bruker også PSD2-data som input til kredittvurderingen.
– Vi har stor respekt for Aprila, men vi tror at vi relativt raskt kan bli markedsledende også i Norge. Konkurransen er liten, sammenlignet med de andre nordiske landene, sa Qreds administrerende direktør Emil Sunvisson til Shifter i forbindelse med lanseringen.
I tillegg etablerte Northmill seg som bank for refinansiering av forbrukslån på tampen av fjoråret. I februar i år kjøpte de betalingsselskapet Moreflo og erklærte at banken skal hjelpe både privatkunder og bedriftskunder til å forbedre sin økonomiske situasjon.
– Vi er en typisk neobank og vår reise ligner en god del på de reisene Lunar og Revolut er inne på, sa Northmill-sjefen Tord Topsholm til Shifter i februar.
Annonse
Hvorfor er dette interessant?
For norske startups som vil ekspandere ut av Norge, er Sverige første stopp på veien ni av ti ganger. For svenske startups som vil ut av landet, er Norge, om vi setter det på spissen, ikke første land i ni tilfeller av ti.
Annonse
Anyfin etablerte seg i Finland og Tyskland før Norge ble aktuelt. Qred er blitt størst på kassekreditt til småbedrifter i Sverige og fire andre land før de prøvet seg på Norge. For Northmill var Norge imidlertid første stopp.
En annen ting med disse svenske selskapene er at de har økonomiske ressurser som norske konkurrenter ikke er i nærheten av.
Annonse
Anyfin har lang vei til lønnsomhet, men har hentet 750 millioner kroner i to store runder i 2020 og 2021. Det er omtrent like mye som de 20 største fintech-emisjonene i Norge i 2021 endte på til sammen.
Qred var i 2020 på åttende plass på Financial Times liste over Europas 1000 raskest voksende selskaper. Selskapet har vært lønnsomt siden starten i 2016 og omsatte i 2021 for 373 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 21,7 millioner kroner.
Northmill går enda bedre. Ifølge Northmill-sjef Topsholm pekte 2021-tallene på en omsetningen på drøyt 500 millioner svenske kroner og en gevinst på cirka 100 millioner svenske kroner.
Hva er konsekvensen?
Norske fintech-selskaper har i ganske lang tid fått ha hjemmemarkedet nesten for seg selv. Eksemplene på utenlandske fintechs som har satset på Norge er ikke overdrevent mange.
Klarna er jo selvfølgelig en etablert betalingsgigant. Danske Mobile Pay prøvde å utfordre Vipps, men endte med å (trolig) bli fusjonert inn. Revoluts forsøk på å bli den kule utfordrerbanken fislet ut og er nå overtatt av Lunar. Og for Lunar er Norge bare en brikke i et større nordisk puslespill.
En forklaring ligger nok i det Alexander Engels og Peter Jonsson i Anyfin fortalte: At det er mer fristende for svenske fintechs å først se sørover, mot større markeder med euro, enn å velge Norge.
Så hva betyr det at svenskene nå til sist finner veien til Norge? Kombinasjonen god økonomi og erfaring fra andre markeder gjør de svenske nykommerne åpenbart til tøffe konkurrenter for norske selskaper, som i mange tilfeller fortsatt bare er i planleggingsfasen av sine egne internasjonale planer.
På den andre siden, å være svensk og ha mer velutviklede økonomiske muskler, er ikke nødvendigvis en garanti for suksess i Norge.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»