Nå skal det avgjøres om DNB får kjøpe Sbanken: – Det kan faktisk hende at de kommer til en annen konklusjon

Det var torsdag 15. april i fjor at DNB la inn et bud på Sbanken til 103,85 kroner per aksje, noe som ga en samlet pris på 11,1 milliarder kroner.

Etter mange turer frem og tilbake. En siste, en endelig, og en absolutt siste frist, måtte til før Konkurransetilsynet den 16. november kom med beskjeden om at det ble nei til oppkjøpsforsøket. Dette til tross for at DNB og Sbanken hadde prøvd seg med ulike forslag på avhjelpende tiltak.

«Det har kommet tre ulike tilbud. Vi har vurdert alle tre grundig, og kommet til at ingen av de i tilstrekkelig grad fjerner vår bekymring», var meldingen fra tidligere konkurransedirektør Lars Sørgard.

DNB var ikke beredt til å akseptere avgjørelsen og leverte inn en klage noen uker senere.

– Når vi er helt uenige i Konkurransetilsynets vurderinger, så mener vi det er fint om Konkurranseklagenemnda tar en ny kikk på saken. Vi opplevde at tilsynet låste seg veldig tidlig i sitt syn på fondssalg uten å ta hensyn til opplysninger og innspill de fikk fra DNB og Sbanken underveis i prosessen, skrev kommunikasjonsdirektør i DNB, Vibeke Hansen Lewin, i en epost til FinansWatch i desember.

Ingen tør spå utfallet

Når det nå er en måned igjen til ettårsdagen av DNBs bud er det fortsatt ingen som med sikkerhet tør å slå fast hvordan oppkjøpsforsøket vil ende. De personene Shifter har vært i kontakt med, tror at klagenemda med stor sannsynlighet vil gå på Konkurransetilsynets linje og beholde vedtaket om å si nei til oppkjøpet.

Men alle poengterer at det handler mer om kvalifisert gjetning enn faktisk kunnskap.

– Det blir en ren gjetning, men jeg tror saken stopper her. Alt annet ville være overraskende. Det er ikke så mye ny informasjon i saken, i hvert fall som er offentlig, som tilsier at utfallet skulle bli noe annet enn nei, sier Stefan Astroza, daglig leder i Cicero Consulting.

Magnus Vie Sundal porteføljeforvalter i Borea Asset Management heller også mot at Konkurranseklagenemnda ikke endrer på noe. Han påpeker derimot at det er stor usikkerhet om utfallet.

– Jeg tror det går mot et nei, men jeg skal innrømme at jeg har et svakt faktuelt grunnlag for den vurderingen. Vi vet at datagrunnlaget har ført til et «nei» i første instans, altså hos Konkurransetilsynet. Men det er også alt vi vet, da det ikke er offentliggjort noe informasjon fra den pågående prosessen. Vi vet ikke hvordan klagenemnda tenker, sier Sundal til Shifter.

Tror det er 50/50

Den som avviker noe fra synet er bankanalytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier. Han mener også at mye taler for at nemnda holder fast ved tilsynets nei, men synes at utfallet ikke er fullt så gitt som det kan se ut til.

– Jeg mener at er det omtrent 50/50. Konkurranseklagenemnda tar ikke bare stilling til Konkurransetilsynets vurdering, men til hele konklusjonen. Det kan faktisk hende at de kommer til en annen konklusjon, selv om vi har sett få avgjørelser der nemnda har gått i motsatt favør av tilsynet, sier Gjerland til Shifter.

Det han mener kan åpne for at nemnda likevel gå på DNBs linje, er konkurransesituasjonen i fondsmarkedet – det vil si det som har vært Konkurransetilsynet fremste ankepunkt hele veien.

– Det vi vet er at DNB er nummer én på fondsdistribusjon og at Sbanken er nummer fire og at Sbanken har kommet opp med en struktur som fremstår som konkurransedyktig. Men Sbanken er ikke de eneste. KLP har hatt gunstige priser for indeksforvaltning i markedet, Nordnet og Kron har begge hatt vekst og vi har også andre spillere som kommer inn på det markedet, sier Gjerland.

– Så hvorfor man skal nekte en slik fusjon fordi man mener den vil hemme konkurransen i markedet fremstår som litt uklart, spør du meg, fortsetter han.

Kan påvirke fremtidige kjøpere

Gjerland mener det nesten fremstår som om tilsynet ønsker å opprettholde Sbanken som en organisasjon fordi de over tid har vist seg å være prispressere på ulike produkter inn i banksystemet, ikke fordi de er en prispressende faktor på fondsmarkedet her og nå.

– Hvis det er slik, vil det kunne påvirke Sbankens videre øde, mener Gjerland. Alle andre interesserte kjøpere må da finnes ut hvor de egne posisjonen på fondsmarkedet er, og om man tør å by på en bank.

– Er du på plass to, tre, eller fem, vil jeg tro det blir vanskelig, sier han.

Dersom DNB skulle få et endelig nei mener Sundal i Borea Asset Management at nøkkelspørsmålet er hvorvidt tilsynet og klagenemnda mener at det bare var DNB som var for store eller om Sbanken er så viktig for priskonkurransen at andre aktører kan få samme problem.

– Det vil kunne påvirke storbanker som Nordea og Handelsbanken, som begge er blitt pekt ut som mulige kjøpere hvis DNB får nei.

Blir vanskelige å selge Sbanken

Sundal mener at en slik situasjon vil kunne lage trøbbel for Altor i ambisjonen om å få solgt Sbanken.

– I tillegg ser vi at det er flere aktører i finansmarkedene som sitter med ganske store posisjoner som har vært låst i et år. Vi har utenlandske hedgefond som har kjøpt seg opp etter det initiale DNB-budet, som muligens kan legge litt salgspress på aksjekursen i det korte bildet, dersom budet avvises. I tillegg sitter DNB med sin eierandel på drøyt ti prosent, sier Sundal.

Den eierandelen tror Gjerland i ABG at DNB vil utnytte maksimalt, skulle det komme en ny kjøper på banken om i løpet av det nærmeste halvåret.

– De kan jo blokke en eventuell fremtidig kjøper, som først må bli enig med DNB. Jeg tror ikke DNB er villige til å selge med mindre de får igjen pengene de har betalt for aksjene i Sbanken, som røft er 100 kroner pluss, sier Gjerland.

Vil bety lite for DNB

At et nei skulle få noen store konsekvenser for DNB, er det derimot ingen som tror.

- Det er skudd for baugen at DNB ikke får det som de ønsket, særlig når det fantes en oppkjøpscase som var ganske så åpenbar. Samtidig tror jeg ikke at det vil være utslagsgivende for DNBs posisjon verken som bank eller på sparing. Det kan være litt kjipt å tape, men banken har andre egg i kurven, sier Stefan Astroza.

Heller ikke Gjerland mener ukens avgjørelse vil ha noe å si for storbanken. Han har ikke en gang inkludert Sbanken i sine estimater for DNB og beholder dermed sitt nåværende syn på banken.

– Det fremstår fortsatt som litt kostbar, mer enn andre nordiske banker, både på pris/earning og pris/bok, sier Gjerland.

For god for ikke å bli kjøpt

Om DNB kan vandre videre upåvirket fra et havarert oppkjøp, er det alvorligere for Sbanken.

– Jeg tror de er avhengig av å finne en permanent løsning relativt raskt. Det skulle overraske meg om ikke Altor har jobbet i kulissene med å finne alternativer, sier Stefan Astroza.

Magnus Vie Sundal, tenker i samme baner:

– Sbanken har vært litt «på pause» nesten i et år, og har også mistet noen ansatte. De har en organisasjon å bygge opp igjen, og må finne tilbake til gammel form, sier Sundal.

Han mener likevel at Sbankens fremtid ligger i å bli kjøpt.

– De fleste jeg har diskutert casen med synes derimot at Sbanken er en for god bank til at den vil forbli selvstendig, spesielt når hovedeier også forsøker å selge, sier Sundal.