Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
I slutten av mars ble det kjent at den danske utfordrerbanken Lunar ville kjøpe norske Instabank for 1,29 milliarder kroner.
Aksjonærene var helt med på notene. Ved akseptfristen et par uker etterpå, hadde 97 prosent takket ja til tilbudet på 3,75 kroner per aksje.
Annonse
Den formelle godkjennelsen fra myndighetene viste seg derimot å bli en vanskeligere nøtt å knekke.
I et brev datert den 13. mai avslo Finanstilsynet i Norge oppkjøpet. Vedtaket var basert på den vurdering som var blitt gjort av Lunars økonomiske situasjon og ressurser.
Ved et nytt møte mellom bank og tilsyn noen dager senere skal Lunar ha forklart at banken hadde planer om å hente mer egenkapital. Størrelsen på emisjonen er ikke kjent, men den skal være stor nok til at den vil tilfredsstille kravene som det danske Finanstilsynet hadde stilt for å godkjenne oppkjøpet.
Den planlagte emisjonen var heller ikke tatt med i den første søknaden til det norske Finanstilsynet, som også ville vite mer om forretningsmodell og vekstambisjoner.
Annonse
– Vi har hatt en positiv dialog med myndighetene som en del av godkjenningsprosessen i overtagelsen av Instabank. Vi er glade for den åpne dialogen og vil sende en oppdatert søknad for å fullføre oppkjøpet, sa Lunars grunnlegger og CEO Ken Villum Klausen i børsmeldingen fra Instabank.
Lunar jobber nå med å få sendt inn en ny søknad som inkluderer planene om å hente inn egenkapital.
Annonse
Hvorfor er dette interessant?
Selv om det ikke er helt det samme, er det vanskelig å la være å tenke på Klarna og den nylige beskjeden fra Finansinspektionen i Sverige. Det svenske tilsynet holder fast ved sitt syn på Klarna som en bank med mye større risiko enn andre banker, og at selskapet dermed må ha et systemrisikobufferkrav på 7,5 prosent, til forskjell fra det normale 1,0-1,5 prosent for svenske banker.
Annonse
Det betyr at banken Klarna må tilføre betydelige midler til egenkapitalen for å leve opp til myndighetenes bufferkrav.
I tillegg har den svenske regjeringen nylig varslet at den ønsker å se over regelverket som omfatter avgiftene til bankens innskuddsgaranti. Noe som på lang sikt kan føre til enda høyere kostnader for banker med «høyt» risikonivå.
Når det gjelder Lunar og Instabank er det lite som er kjent rundt tilsynssøknadene, nøyaktig hvorfor Finanstilsynet sa nei, og hvor mye mer penger som skal til å for tilfredsstille de økonomiske kravene.
Men at manglende egenkapital er problemet, fremstår nesten som litt pussig. Ikke minst med tanke på at Lunar hentet 700 millioner kroner fra eksisterende aksjonærer i en utvidet serie D-runde bare et par uker før Instabank-kjøpet.
Til Shifter forklarte Lunar-gründer Ken Willum Klausen at det primære formålet med runden nettopp var å finansiere oppkjøpet av Instabank, og at aksjonærene som gikk inn med penger hadde vært informert hele veien.
Hva er konsekvensen?
Det fremstår mer og mer som om de nye bankene som henter milliarder av kroner i emisjon etter emisjon for å finansiere vekst, oppkjøp og skalering, samtidig som bunnlinjen ender i minus, er noe som passer dårlig inn i nordiske finanstilsyns beregningsmodeller.
Lunar har i løpet av litt over to år hentet over 3,5 milliarder kroner i fem emisjoner. Instabank er det tredje oppkjøpet og resultat etter skatt i 2021 endte på minus 515 millioner kroner,
Klarna på sin side har siden starten av 2020 hentet over 15 milliarder kroner i flere gigantiske emisjoner. Det resulterte i en oppkjøpsfest i 2021, der ti selskaper ble slukt. Samtidig endte resultatet med et minus på 7,1 milliarder kroner.
Det kan virke som altfor sterke vekstplaner er på kollisjonskurs med mer trauste krav om kapitalbuffere.
Når det er sagt, tror FinShift likevel at Instabank-oppkjøpet til slutt går gjennom. Har Danmark sagt ja, blir det nok ja i Norge også.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»