Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Til høsten var det meningen at den norske folkefinansieringsbransjen skulle få et nytt regelverk å forholde seg til.
Den forordning som ble innført i EU-landene i november i fjor, skulle etter planen ha blitt en del av den norske lovgivningen i forkant av at tilpasningsfristen på et år utløp i november i år.
Verdipapirlovutvalgets utredning ble overlevert til Finansdepartementet rett før jul i fjor, og i vår ble forslaget sendt ut på høring. Nå jobber departementet med å følge opp høringssvarene, men vil ikke si noe om når en eventuell proposisjon vil bli fremmet.
Nå tyder alt på at det ikke vil være noe nytt regelverk på plass før november neste år. Ikke fordi at norske myndigheter somler, men fordi EU-kommisjonen selv i sommer bestemte seg for å utsette datoen da alle folkefinansieringsselskaper må ha tilpasset seg regelverket med ett år.
En viktig årsak til at EU-kommisjonen skyver på fristen for at alt må være på stell, er at det så langt er det veldig få selskaper som har søkt om den nye konsesjonen og enda færre som har fått den.
En rekke aktører i flere land har tvert imot bedt om en utsettelse fordi det var mer krevende enn ventet å tilpasse eksisterende systemer etter nye og til dels detaljerte krav
Det har Norsk Crowdfunding Forenings styreleder Linn Hoel Ringvoll, forståelse for:
– De tekniske kravene er så detaljerte at man nesten skulle tro vi må være bank, så jeg skjønner at mange er på etterskudd med innføringen, sier hun i Shifter.
Samtidig er hun ikke glad for at det nå sannsynligvis tar enda lenger tid for hun i rollen som Norges-sjef i folkefinansieringsselskapet Kameo kan få ta i bruk fordelene med det nye regelverket. Den viktigste av disse er at det nye regelverket vil fjerne den særnorske regelen som sier at den som låner ut penger via folkefinansieringsplattformer, maksimalt får låne ut én million kroner per år.
– Vi må bli kvitt de norske særreguleringene så raskt som overhodet mulig. Vi må dessverre anvende regler som ikke er laget for crowdfunding på crowdfunding, bare fordi det teknisk sett i norsk lov regnes som låneformidling, sier Ringvoll.
Nå skal man være forsiktig å trekke altfor store paralleller mellom folkefinansieringsforordninger og betalingstjenestedirektiv, men kan det virke som om forventninger og håp i forkant av nye finansielle regler fra EU, ikke klarer å innfris med det første, da de vel er på plass.
Der PSD2-direktivet kanskje ikke var detaljert nok til å tvinge banker til å dele med seg av konto- og transaksjonsdata, som det var tenkt, kan det virke som om folkefinansieringsforordningen er så kompleks at selskapene trenger mer tid eller til og med velger å avstå fra å gjennomføre nødvendige tilpasninger.
Linn Hoel Ringvoll utelukker ikke at den europeiske folkefinansieringsbransjen til å begynne med kan bli mindre som følge av den nye forordningen. Helt enkelt fordi ikke alle selskapene ønsker å ta kostnadene for å tilpasse seg den nye forordningen.
På sikt mener hun imidlertid at den vil gjøre bransjen bedre.
Om vi igjen bruker PSD2 som en sammenligning. Nå i september er det tre år siden direktivet ble innført. Mange tredjepartsaktører er fortsatt av den meningen mange banker ikke har gjort jobben, men i dag er det helt klart slik at stadig flere klarer å bedrive virksomhet som tar utgangpunkt i nettopp den data som bankene måtte dele med seg av.
Det er nok slik at vi bare må lære oss ikke å ha for store og for tidige forhåpninger på nye EU-regler.
Relaterte saker
→ (+) Nytt regelverk skulle gi folkefinansiering et løft. Nå er det satt på vent
→ (+) Håper politikerne ikke somler med å få nye folkefinansieringsregler på plass
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
