FinSHIFT 26.01.2022
Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
For et par uker siden ble den britiske bankutfordreren Revolut fullverdig bank i ti nye europeiske land. Blant annet var de norske EFTA-kameratene Island og Liechtenstein med på listen over land der Revolut-kundene nå for eksempel får en innskuddsgaranti på opptil 100.000 euro, cirka én million kroner.
Men Norge var fraværende på utvidelseslisten.
«Vi ønsker å lansere Revolut Bank på så mange markeder som mulig, men vi ønsker å gjøre det på en kontrollert måte. I går utvidet vi antallet markeder der våre kunder kan oppgradere til Revolut bankkonto fra 18 til 28. To nøkkelmarkeder gjenstår for oss: Norge og Irland. Begge er viktige for oss og vi ser etter muligheter til hvordan vi kan tilby våre produkter og tjenester der også.», sier nordisk PR-ansvarlig i Revolut, Linnea Tunhage i en e-post til Shifter dagen etter lanseringen.
Revolut var tidlig ute på det norske markedet. Den app-baserte banken, som ble grunnlagt i 2015 av Nik Storonsky, var på plass i Norge allerede høsten 2018.
Bare noen måned etter lanseringen var Storonsky selv i Oslo for å promotere banken og i begynnelsen strømmet nysgjerrige kunder til appen. Ikke minst syntes fremoverlente gründere at det var fett med et svart kort i aluminium. Men veksten flatet raskt ut, og sommeren 2019 konstaterte Stefan Astroza og Petter Nybakk i Cicero Consulting litt sarkastisk at Revolut, tross en imponerende internasjonal vekst og fire millioner brukere, i Norge bare har klart å komme til 22.000 kunder, eller på størrelse med Aurskog Sparebank.
Da Shifter gjorde en ny status-sjekk i februar 2021, hadde 70.000 nordmenn lastet ned appen og verifisert sin identitet. Men hvorvidt de var aktive eller ikke, ville Revolut ikke fortelle (men Shifter-redaksjonen skal ifølge sigende ha opptil flere nedstøvede metallkort i kjøkkenskapene). Globalt hadde selskapet da passert 13 millioner kunder og er per i dag forbi også 15-millionersmarkeringen.
At en digitalbank som så til de grader har markedsført seg selv som det kule, hippe alternativet til gamle, trege og utdaterte banker ikke er i nærheten av å få det til i verdens kanskje mest digitaliserte land, er jo interessant, men kanskje ikke så veldig overraskende likevel.
For hva har egentlig Revolut kunnet tilby som ikke mesteparten av norske banker allerede har hatt på plass? Egentlig bare muligheten til å handle med kryptovaluta (og der finnes det nok av både norske og utenlandske alternativer for de som liker slikt).
På en måte er det en liten parallell til Sparebanken Vest sin beslutning om å la kundene ta i bruk Apple Pay om de ønsker, fordi de ikke ser på det som en trussel til Vipps lenger.
Revolut er bare enda et eksempel på at den norske finansfestningen uten større problemer holder stand mot utenlandske erobringsforsøk.
Det skulle likevel overraske om ikke Revolut oppgraderer seg selv fra e-pengeforetak til bank også i Norge. Den hvite flekken på europakartet vil i lengden irritere mer enn hva kostnaden for å «passportere» en litauisk banklisens vil gjøre.
Les mer: Norge fikk ikke være med da Revolut ble ekte bank i ti nye land
Revolutsjonen som uteble
Revolut på nivå med Aurskog Sparebank: Hvor blir det av fintech-suksessene?
Slik bygget han bankfenomenet Revolut
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
