FINSHIFT 02.02.202222
Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Nok et rekordår for norsk folkefinansiering er avsluttet. For andre år på rad vokser bransjen samlet med over 100 prosent.
Fra 2020 til 2021 gikk totalvolumet fra 930 millioner til 1979 millioner kroner. Man var med andre ord bare en ganske så stor emisjon fra å passere tomilliardersstreken.
Lokomotivene på denne ferden oppover er selskapene til de seks sjefene over. Aksjebasert folkefinansiering og lån til eiendomsprosjekter og bedrifter står for omtrent 85 prosent av beløpet.
Med nytt folkefinansieringsregelverk på trappene, er optimismen hos aktørene stor. Geir Atle Bore i Fundingpartner stikker ut hodet og tror på en ny dobling av lån i 2022, forutsatt at regelverket blir innført relativt raskt og at investeringsgrensen på én million kroner per investor og år dermed blir borte.
Også Dealflow og Folkeinvest har tro på sterk vekst. Deres prognoser peker på at de sammen skal fra 616 millioner i emisjoner i fjor til over milliarden i år.
I et europeisk perspektiv er Norge samlet sett fortsatt en liten aktør i det alternative finansieringsmarkedet, og det er alltid lett å få imponerende veksttall når man begynner fra et lavt nivå.
Men på de to områdene som dominerer i Norge er vi faktisk på vei å bli en aktør av rang også målt internasjonalt.
For å vise dette tillater FinShift seg å bedrive litt kvalifisert statistisk epler-og-pærer-sammenligning, gjennom å bruke de norske 2021-tallene og de europeiske 2020-tallene i «The 2nd Global Alternative Finance Benchmarking Report» fra Cambridge Center for Alternative Finance. Det gir nemlig noen litt overraskende funn.
Nordmenns vilje til å investere pengene sine i eiendomsprosjekter er større enn i noe annet europeisk land. Nesten 47 prosent av hele den norske folkefinansieringskaken i fjor, endte opp der. Sverige er det eneste andre landet der eiendomsinteressen er i nærheten.
I kategorien eiendomslån var Storbritannia klart størst med 1312 millioner dollar, fulgt av Sverige med 132 millioner og Frankrike med 82 millioner dollar. Om vi så tar det norske fjorårsresultatet på 926 millioner kroner, og bruker gjennomsnittskursen for dollar i fjor, så ender vi på 107 millioner dollar. Med andre ord var Norge faktisk nummer tre i Europa på eiendomslån i totalt beløp.
Om vi gjør det samme regnestykket med akjsebasert folkefinansiering blir resultatet noe lignende. Den europeiske topptrioen i 2020 var Storbritannia 549, Italia 67 og Spania 55. Alle i millioner dollar. Norge i 2021 endte på 616 millioner kroner, i dollar blir det 71 millioner. Altså en andreplass etter den europeiske giganten Storbritannia.
Med andre ord, der Norge har funnet formen for folkefinansiering, så fungerer det godt, også i en europeisk sammenligning.
Det er logisk at det nye regelverket gir anledning til optimisme, og Dealflow og Folkeinvest mente i begynnelsen av året at kampanjene de hadde i pipeline ville gi dem en god start på året.
Samtidig er det ikke mye som skal til for å forstyrre planene. Litt tregt papirarbeid som gjør att det nye regelverket ikke er på plass før i november, eller at børsuroen i januar forsterker seg og går over i en kraftigere korreksjon – mer skal ikke til før at situasjonen er snudd på hodet.
Da blir det spennende å se hvordan folkefinansieringsbransjen reagerer. Den har tross alt bare eksistert i oppgangstider.
Les mer: Norsk folkefinansiering nær to milliarder kroner i 2021
(+) Interessen for eiendom skiller norsk folkefinansiering fra resten av Europa
(+) Tror på kampanjer på oppimot 100 millioner kroner i 2022
The 2nd Global Alternative Finance Benchmarking Report
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
