Ny rapport om norsk fintech: «Man må bare erkjenne at det er et særlig tungt år»

Det er fjerde gang statusrapporten fra Finansforbundet og Ontogeny Group kommer ut, og «Fintech 2023 – status for den norske fintech-sektoren», som baserer seg på bedriftenes 2022-tall, tegner det kanskje mørkeste bildet av norsk finansteknologi hittil.

Fjorårets rapport var heller ikke noen festlesing, men der den rapporten pekte på at driftsunderskuddene samlet var i ferd med å skyte fart igjen, viste den også at hele 115 bedrifter i 2021 meldte om økte driftsinntekter, dog både fra lave nivåer og i liten skala.

LES MER:  Norsk fintech sliter med å ta seg ut av «dødens dal»

Voksende underskudd

– Nå har inntektsveksten stoppet opp, hvis vi ser på fintech-segmentet uten de digitale bankene. Dette samtidig som de akkumulerte underskuddene fortsetter å vokse. Det er en ganske negativ trend, sier Marius Nordkvelde, director i Ontogeny Group, som har sammenstilt rapporten på vegne av Finansforbundet.

En annen negativ nyhet i årets rapport er at hele syv selskaper gikk konkurs, sammenlignet med én per år de foregående årene. Nordkvelde noterer seg også at første halvår i 2023 har vist en heftig nedgang hvor mye frisk kapital selskapene har klart å hente.

LES MER: Mener norsk fintech har nådd en «kritisk masse»:– Et taktskifte

Synkende kapitaltilførsel

I 2022 ble det gjennomført 29 emisjoner som tilførte selskapene nesten to milliarder kroner. Av dette sto Vipps og Dune Analytics for 1,14 milliarder. I år er det hittil blitt gjennomført 11 emisjoner til en samlet verdi av 364 millioner. Her står Two for litt over halvparten.

Ontogeny spår at fintech-bransjen samlet vil ende på omtrent en fjerdedel av fjorårets kapitaltilførsel, og gå fra omtrent ti til fem prosent av kapitalen som blir tilført tech-selskaper generelt.

– Det gir jo en pekepinn om hva som kommer til å skje neste år.

LES MER:  Dette er norsk fintech – ny rapport viser at det er langt mellom suksesshistoriene

Bekymret for utviklingen

Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver politikk og digitalisering i Finansforbundet er bekymret for utviklingen:

– For to år siden var underskuddene på vei ned og det så ut til at bransjen kanskje var på vei ut av dødens dal. Men både fjorårets rapport og særlig årets, viser at det er vanskelige tider, og at fintech er en utrolig kapitalkrevende næring. Norge taper masse verdifull kompetanse og kunnskap på at denne næringen sliter. Fintech-selskapene har gått fra å bli sett på som konkurrenter og utfordrere, til å bli mer av samarbeidspartnere for den etablerte finansnæringen, sier Frøysnes til Shifter.

Tall fra 126 selskaper

Årets undersøkelse er basert på 126 selskaper fra syv segmenter innen fintech-næringen: Betalingstjenester, data og analyse, finansiell programvare, forsikring, kapitalforvaltning, kapitalinnhenting og Security og compliance. Egentlig inngår en åttende – digitalbanker – men de ni bankene som inngår i den gruppen er så mye større enn de andre fintech-selskapene at de forstyrrer de akkumulerte tallene.

Skal man være nøye viser rapporten at det faktisk fantes 204 fintech-selskaper i 2022, men 69 falt bort på grunn av manglende innlevering av årsresultat. Et av disse er Signicat, som i tidligere rapporter har vært et av de alle største selskapene. Det betyr at Signicats tall fra tidligere år er fjernet i denne rapporten for at tallene aggregert skal gi etter representativt bilde av utviklingen

Etter det gjensto 135 og fra disse ble så de ni digitale bankene fjernet for å få det endelige utvalget.

Rapporten viser at de samlede driftsinntektene for de 126 selskapene står på stedet hvil og endte på 5,3 milliarder kroner i 2022, det samme som i fjor. Det er veldig langt fra den sterke veksten som har vært obeservert tidligere år. Det er særlig selskapene innen kapitalforvaltning som har hatt svikt i omsetningen.

Mange sliter med skalering

Omsetningen er også veldig ujevnt fordelt. De ti største selskapene står for 4,5 av de 5,3 milliardene.

– Fra investorståsted og i et verdsettelsesperspektiv kan et vekstselskap tåle store underskudd over tid, hvis det samtidig kan vise til sterk vekst i en eller annen form. På et eller annet tidspunkt må det imidlertid begynne å vise seg i inntektene, sier Nordkvelde.

– Flere steder i rapporten er det grafer som konkluderer med at mange selskaper sliter med å skalere på en god måte. Er det slik at norsk fintech har et skaleringsproblem?

– Aggregert og på selskapsnivå er det fortsatt relativt smått sammenlignet med næringer og selsakper en liker å sammenligne seg med. Som bransje kan man leve med relativt dårlige aggregerte tall lenge uten at det gjør så mye. Ser man internasjonalt er det ganske typisk for økosystemer som fintech at det er noen få selskaper som til slutt også driver de aggregerte tallene, sier Nordkvelde, og fortsetter:

– Det er derfor viktig å bryte ned tallene på enkeltselskaper og se om det er noen selskaper som har momentum. Fixrate og Fundingpartner er to eksempler som viser god omsetningsvekst. Vipps er jo et annet selskap som har hatt sterk vekst, men samtidig også veldig store underskudd.

– Når det kommer til hva vi skulle kunne kalle sterk skaleringskraft, så er det fortsatt relativt begrenset, det må jeg innrømme.

Langt mellom lønnsomme selskaper

Når det kommer til lønnsomhet, er det enda lenger mellom selskapene. Akkurat som i de tidligere rapportene, er det et selskap som stikker seg ut på det området. Regnskapsleverandøren Fiken er i en klasse for seg selv når det kommer til overskudd i regnskapene år etter år. I årets rapport har de fått selskap av BankID BankAxept, som for første gang står på egne ben etter «skilsmissen» fra Vipps.

Andre selskaper som kunne vise til overskudd i 2022 var Axo Finans, Logiq, Buypass, Strex, Promon, Aptic Norway, Okida Finans og det ukjente selskapet Kryptosekken.

Kvinnelige lyspunkter

En nyhet i årets rapport er at man har sett på kjønnsbalansen innen fintech og funnene er noe Ingeborg Frøysnes gjerne vil løfte frem. Rapporten viser at frem til 2016 fantes det fire selskaper med kvinnelige gründere. I perioden 2017-2021 tilkom ytterligere 12 selskaper. Derimot ble det ikke noen tilskudd blant de 13 nye fintech-selskaper som ble lagt i fjor.

– Av fintech-selskapene som fortsatt er i drift i dag, er 10 prosent startet av kvinner. Det er veldig positivt, sier Frøysnes, som forteller at det har vært et uttalt ønske fra Finansforbundet å få med tall som viser på kjønnsbalansen i bransjen.

Lavere verdiskaping

I hver rapport pleier Ontogeny Group også å se på den samlede verdiskapningen som fintech-bransjen leverer. Dette gjøres ved å legge sammen lønnskostnad med EBITDA. I år endte den samlede verdiskapingen for 126 selskaper på 722 millioner kroner, ti millioner lavere enn året før. De samlede lønnskostnadene har økt fra 1,2 til 1,5 milliarder kroner, samtidig som det samlede EBITDA-underskuddet har økt fra 468 millioner i fjor til 778 millioner kroner i år.

– Det er jo ikke sånn at vi avskriver hverken selskaper eller økosystemet. Det er jo tross alt mange av disse selskapene som kjører et langt løp og har planlagt for store underskudd. Så finnes det eksempler der det åpenbart ikke er en del av strategien, og selskapene kjemper for å overleve.

– Man må bare erkjenne at det kanskje er et særlig tungt år. Enkelt og greit.

– Er det opp til bevis for fintech-selskapene det kommende året?

– De akkumulerte underskuddene begynner å bli store. Samtidig har markedssentimentet blitt ganske annerledes. Investorene stiller nå veldig mye større krav til positiv kontantstrøm, og større evne til å skalere. Det vil kreves mye for å få mer penger. Det vil nok det bli ganske mye tøffere fremover, sier Nordkvelde.