Ny trend: Spar først, kjøp senere

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken? 

E-handelskjempen Zalando lanserte nylig tjenesten Save Now Buy Later for sine tyske kunder.

Ja, du leste riktig. I stedet for å shoppe først og betale senere som har vært det store inne e-handel de siste årene, skal kundene nå inspireres til å spare først og shoppe etterpå.

I stedet for å gjøre månedlige avbetalinger (vanligvis tre eller fire) er skal kundene nå gjøre månedlige innbetalinger og belønnes med en bonus når sparemålet er nådd. Zalando tilbyr nå en bonus på 10 prosent av det oppsparte beløpet.

Kundene kan spare mellom 100 og 1000 euro via 2-12 innbetalinger.

Bak lanseringen ligger en prosess som ikke kan være langt fra uoffisiell verdensrekord i «time to market» og som er blitt fortalt av internetworld.de.

I slutten av juni ble e-handelskonferansen K5 avholdt i Berlin. På plass var to ansatte, Lukas Schmitt og Nico Gemkow, fra venture-studioet Mantro Product Studio i München. Med seg hadde de en ide, en logo, en stabel visittkort og noen brosjyrer.

Selskapet Savrr, som nå står bak Zalando-satsingen, eksisterte ikke på det tidspunktet. Det fantes heller ikke et ferdig produkt å tilby potensielle kunder.

En papir-MVP kan imidlertid være nok for å vekke interesse. Zalando tente på ideen og halvveis ut i juli var kontrakt skrevet, ytterligere et par uker senere dukket sparemuligheten opp på hjemmesiden til den helt ferske startupen Savrr.

Det er nemlig Savrr som administrerer sparingen og setter inn penger på konto hos samarbeidspartneren Volksbank Mittweida. At alt kunne være på plass så raskt kommer av at Mantro har jobbet med fintech-prosjekter tidligere og hadde ferdig infrastruktur å bygge på.

– K5 var testen av konseptet. Fantes det en interesse for fordelene med SNBL. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger og i ukene som fulgte fikk vi muligheten å oppfylle drømmen vår med Zalando, sa Schmitt til Internetworld.

Hvorfor er dette interessant? 

En pandemi som gjorde at folk måtte sitte hjemme kombinert med ekstremt lav rente var den perfekte miksen for at BNPL eller utsatt betaling skulle bli en global hype.

Klarna hadde riktignok drevet med dette i mange år før pandemien, og internasjonalt hadde selskaper som Affirm og Afterpay gjort det samme, og i en kort periode var BNPL betalingsmåten fremfor alle andre. Så snart rentenivået begynte å skyte i været var moroa over. Da kom innsikten at BNPL faktisk er et kredittprodukt og med kreditt følger en risiko for tap. At en del mennesker hadde brukt muligheten til å handle over evne, bidro også til at myndigheter verden over ønsket å stramme inn et marked som i høy grad vært ganske så uregulert.

I så måte er det ikke så rart at et fenomen som SNBL dukker opp på markedet. Da Klarna endret på sine BNPL-vilkår for et par år siden, var selskapet beredt til å ta et tap for å minske avhengigheten av renteinntekter som følge av at kunde ikke betalte i tide. Da lanserte Klarna begrepet «bærekraftige betalinger». SNBL må vel sies å være selve essensen av det begrepet.

Selv om en e-handelskjempe som Zalando kan lansere tilbudet som en nyhet, er det ikke et nytt fenomen. I India, for eksempel, finnes det en rekke selskaper som tilbyr nettopp SNBL, helt enkelt fordi indere ikke er like tilbøyelige å ta i bruk kreditt, som folk i vesten.

På mange måter høres SNBL egentlig ut som det selskaper som Dreams og Spiff prøvde seg på for noen år tilbake – å få nordmenn til å sette opp sparemål for å realisere sine drømmer.

Det ble aldri noe lønnsom business ut av det. Kanskje var det slik at de manglet den inntektsmuligheten som Savrr ser for seg gjennom å koble sparingen direkte til en nettbutikk. Selskapet har som mål å ha skrevet avtaler med ti større netthandlere for året er omme.

Hva er konsekvensen? 

Sett med øynene til en nettbutikk er ambisjonen til et selskap som tilbyr SNBL omtrent det samme til som en BNPL-bedrift – å bidra til at kunden ikke faller fra når den virtuelle kundevognen skal tømmes.

I takt med at ulike former for utsatt betaling er blitt utsatt for kritikk, er det ikke umulig at en god del nettbutikker ønsker å tilby SNBL som et mer «ansvarlig» betalingsalternativ.

For kunder som kan la være å nyte av den umiddelbare dopamineffekten av å shoppe nå og vente med å betale, kan SNBL raskt fremstå som et lønnsomt alternativ.

Å sette av penger til et planlagt kjøp i noen måneder, og så få ti prosent ekstra å handle for, høres jo ut som en betydelig bedre deal enn å ha pengene i banken i samme periode.

At SNBL skulle kunne ta over for BNPL, er derimot lite sannsynlig. Til syvende og sist er det mer penger å tjene på kreditt enn på sparing.

Relaterte saker

→ Zalando lanserer på «spar nå, kjøp senere» (Ecommerce News)
→ Historien om startupen som ikke fantes, og som nå samarbeider med Zalando (internetworld.de)
→ Spar nå, kjøp senere: En ny forretningsmodell som vekker oppmerksomhet (Entrepreneur India)