Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
Halvårstallene for den norske folkefinansieringsbransjen ble klare i forrige uke.
Med et totalt volum på 1152 millioner kroner var årets seks første måneder 36 prosent bedre enn samme periode i 2021. Det utgjør nesten 60 prosent av fjorårets totalvolum på 1979 millioner.
Annonse
Nesten ni av ti kroner (88,3 prosent) blir investert i aksjebasert eller lånebasert folkefinansiering, mens den siste drøye kronen blir donert.
Som vanlig er det mest populært investere i eiendomslån. I første halvt år gikk over to tredjedeler av de investerte pengene til slike lån.
Hvorfor er dette interessant?
2022 er det første året siden folkefinansieringen ble etablert som investeringsform i Norge, så økonomien har vært rammet av skikkelig markedsuro.
Annonse
Det har vært knyttet en del usikkerhet til hvordan bransjen skulle takle en mer utfordrende situasjon. Det er ikke vanskelig å tenke seg at galopperende strømpriser og hyppige rentehevninger, skulle kunne ha en negativ innvirkning på folkeinvestorenes investeringsvilje. Heller ikke at trangere økonomiske kår skulle kunne føre til at eiendomsselskaper og andre bedrifter fikk problemer med å tilbakebetale sitt lån.
Så langt har det vært fint lite å spore av begge deler.
Annonse
Investeringsviljen har vært bedre i første halvår enn ved samme tidspunkt i fjor. Med tanke på at de to kommendehatt veldig kvartalene historisk har vært de beste, er det ikke rart at styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll svarer «Ja, det tror jeg» når Shifter spør om hun tror bransjen passerer to milliarder kroner i volum i 2022.
Det er heller ikke rapportert om noe mislighold fra låneselskapene.
Annonse
Det som nok stikker seg ut mest er at Dealflow og Folkeinvest har veldig ulik utvikling. For Dealflow begynte det å stoppe opp i mars, rett etter Russlands invasjon av Ukraina, mens Folkeinvest ligger omtrent på samme nivå som i fjor, med den forskjellen at har vært flere kampanjer i år som ikke har nådd minimumsmålene.
Hva er konsekvensen?
Stalltipset er fortsatt at norsk folkefinansiering passerer to milliarder kroner mot slutten av året.
Men man trenger jo ikke bruke mer enn et kvarter på hjemmesiden til en valgfri finanspublikasjon for å innse at usikkerhetsmomentene i verden akkurat nå er så store at det er dumt å være for skråsikker.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»