Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Finansforbundet og analyseselskapet Ontogeny Group presenterte for andre år på rad sin statusrapport om det norske fintech-markedet.
Konklusjonen i «Fintech 2022 – status og trender for den norske fintech-sektoren» var at nesten alle piler i bransjen pekte i riktig retning. Antallet selskaper som ble analysert økte fra 70 til 128. Tallene viste på sterk vekst i omsetning, kapital og verdiskaping for bransjen når 2020 ble sammenlignet med 2019.
– Vi mener det er riktig å snakke om et taktskifte i år, sa Marius Nordkvelde som ledet teamet i Ontogeny Group, som utarbeidet rapporten i Shifter.
Som grafen over viser, er kategorien betalingstjenester den desidert største av de syv som undersøkelsen opererer med. Dette kommer selvfølgelig av at Vipps har driftsinntekter på et nivå langt over alle de andre 127 selskapene.
Da den første rapporten ble lansert for et år siden, ble det litt spissformulert sagt at «Fintech-selskaper tenker man jo gjerne på som klassiske case for rask vekst. ... Men hvor er de? Vi finner dem jo nesten ikke i vår sammenstilling.»
I årets rapport går de faktisk an å finne, selv om de ikke er fryktelig mange. De samlede driftsinntektene for selskapene økte fra 2,7 milliarder kroner i 2019 til 4,1 milliarder i 2020. Og da Ontogeny Group fjerner de tre klart største selskapene, Vipps, Signicat og Duvi, viser det seg at det finnes en hel liten underskog av selskaper som kunne vise til positive driftsresultater.
I den første undersøkelsen var det i prinsippet bare Fiken som ble løftet frem som et lønnsomt selskap.
Ontogeny Group har også regnet seg frem til at den samlede fintech-bransjen bidro med en mer enn doblet verdiskaping i 2020. Bidraget til det norske regnskapet endte på 700 millioner kroner, opp fra 300 millioner kroner i 2019. Og det høres jo bra ut, inntil man får vite at den samlede finansbransjens verdiskaping var på 173 milliarder kroner allerede i 2015, som er det sist kjente tallet.
Det viser at norsk fintech har en vei å gå før det økonomiske fotavtrykket vil være betydelig.
Uten å kikke altfor dypt i krystallkulen kan FinShift her og nå slå fast at når Finansforbundet og Ontogeny Group er tilbake igjen om et år med en ny undersøkelse, vil den vise enda bedre tall og flere selskaper som er rigget for vekst..
Såpass fikk FinShift med seg av hva som skjedde innen norsk fintech i 2021.
Det er jo den evige ulempen med å basere seg på historiske data. De kan i noen tilfeller føles litt utdatert. Ambisjonen til Finansforbundet er imidlertid å bygge opp et slags fasit for norsk fintech.
– Vår ambisjon er å få kunnskap. Å følge den faktiske utviklingen og ha konkrete tall på det, er veldig viktig for å kunne si noe om hvordan det står til med norsk fintech over tid, sier Ingeborg Frøysnes, spesialrådgiver politikk og digitalisering i Finansforbundet.
Det er et godt mål og noe som kan bli verdifullt på sikt. Det er bare å se på den statistikk som Dr. Rotem Shneor har samlet inn om norsk folkefinansiering i et tiår.
Relaterte saker
→ (+) Mener norsk fintech har nådd en «kritisk masse»:– Et taktskifte
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
