Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
De færreste har vel kunne unngå den siste i en stadig lenger rekke av krypto-kollapser – en av verdens største kryptobørser FTX Technologies.
Og dermed også fallet til den eksentriske gründeren Sam Bankman-Fried, som frem til kollapsen ble sett på som en av kryptoverdens «good guys». Han lovet blant annet å donere store penger til Det demokratiske partiet. Han skulle gi bort det meste av sin formue til det gode formål. Som uttalt tilhenger av såkalt «effektiv altruisme» sa han også at han var opptatt av å bruke pengene på de formål som var mest effektive for flest mulig mennesker gjennom å sammenligne formålene kvantitativt.
Annonse
Annonse
FTX som kort tid før krasjen var vurdert til 32 milliarder dollar, er nå i praksis konkurs. Underveis har selskapet dratt på seg gjeld til over én million mennesker og selskaper. Hvor stort det totale beløpet er, er det ingen som vet, men i søknaden om konkursbeskyttelse som ble innlevert nylig kom det frem at FTX var skyldig sine 50 største kreditorer nesten 3,1 milliarder dollar, drøyt 30 milliarder kroner.
Til å begynne med kunne det se ut til at FTXs kollaps hang sammen medat kryptokonkurrenten Binance først prøvde å bli kvitt sin beholdning i FTT-tokens, FTX sin egen kryptovaluta, og etterpå trakk seg fra tilbudet om å kjøpe hele selskapet. Da oppstod det en akutt likviditetskrise når alle som hadde investert i krypto via FTX prøve å få ut sine verdier. Ikke helt ulikt det som skjedde under finanskrisen.
Etterpå har det vist seg at det var mye verre enn som så. Alameda Research, et tradingselskap eid 90 prosent av Bankman-Fried, fikk låne nærmest ubegrenset med penger fra søsterselskapet FTX. De kom fra FTX-kundenes kontoer, og forsvant i rask takt på mislykkede spekulasjoner som i høy grad involverte selskapets egne tokens FTT og Serum.
Og det å ikke skille kundenes penger fra tradingdelen i et selskap, er noe myndigheter pleier å se alvorlig på, når det gjelder selskaper som er regulert.
Annonse
Hvorfor er dette interessant?
I et spektakulært, nærmest bisart Twitter-intervju i Vox.com dager etter kollapsen, prøver Bankman-Fried å rettferdige sine handlinger, men ender opp med å mer eller mindre innrømme at det meste av PR, prat om veldedighet og lobbyvirksomhet, mest har vært en fasade. (Se lenken nedenfor. Den er verdt å bruke noen minutter ekstra på, for de som ikke allerede har lest den.)
Annonse
Briten David Gerard driver bloggen «Attack of the 50 Foot blockchain» og dekker nyheter innen blokkjede og krypto tett. I et nylig BBC-intervju sier han mer eller mindre rett ut at Bankman-Fried er en skurk.
- Dette pågikk allerede for et halvt år siden. Når han sa snille saker om å gi en milliard til veldedighet, visste han han egentlig at han var bankerott. Jeg er overbevist om at han visste at han solgte nonsens. Det er umulig at han ikke kan ha kjent til de underliggende problem de siste seks månedene.
Annonse
Ytterligere et eksempel at FTX-kollapsen er noe utover det vanlige, kan vi hente fra mannen som tok over som CEO i FTX etter Bankman-Fried for å rydde opp i rottereiret. Allerede på dag én erklærte han:
«I hele min karriere har jeg aldri sett en så total brist på kontroll i et selskap og et like totalt fravær av troverdig finansiell informasjon som her.»
Han som sa det, heter John Jay Ray III, og var en av de som ryddet opp etter den kanskje mest omtalte finans-skandalen av alle – Enron.
Hva er konsekvensen?
Gerard mener at FTX bare er en del av en pågående katastrofe i kryptoverden, og en fortsettelse på kollapsen i Terra/Luna i mai.
– De hadde 18 milliarder pseudo-dollar som var backet av ingenting, sa Gerard i BBC-intervjuet og mente at selv om man på en måte kan hevde at alle valutaer er «made up», er det en enorm forskjell på å være backet av et helt lands økonomi, enn ordet til en person som har funnet opp en valuta.
Og mer kan være på gang. Kryptoutlåneren Genesis skal være i akutt behov av penger etter at selskapet måtte trykke på pauseknappen da altfor mange kunder ønsket å ta ut sine penger. Ifølge Wall Street Journal skal selskapet først ha prøvd å hente store beløp fra både Binance og PE-giganten Apollo Global Management uten suksess.
Offisielt dementerer selskapet at det planlegger en konkurssøknad, men samtidig sirkulerer rykter om at investorer er blitt advart om risiko for konkurs om ikke det ikke kommer inn noen friske penger.
Samtidig meldes det fra myndighetshold om et akutt behov for regulering. Sist ut var den britiske visesentralbanksjefen John Cuncliffe som erklærte:
«Vi bør ikke vente med å utvikle de regelverk som er nødvendige for å hindre at en krypto er blitt så stort at et sjokk i markedet får en mye større destabiliserende påvirkning på det finansielle systemet»
Selv om det er vanskelig ikke å være enig i det, er det ikke alle som mener at kryptovalutaene i seg selv er problemet. men børser, blokkjeder eller lommebokstjenster som har vist seg å være svindleri eller dårlige tjenester som har vært altfor enkle å hacke.
Det han mener er at den som handler med bitcoin skal sørge å for lagre beholdningen på egen hardware. Det er betydelig mer omstendelig en å kjøpe og selge på en børs, men det eneste tapet er at kryptovalutaen synker i verdi (glemt passord er alltid en risiko) til forskjell fra at du sannsynligvis mister alt om kryptobørsen går konk.
Begge leire er imidlertid ganske så enige om at det er de som har minst og er mest utsatt, som blir hardest rammet. Bare det burde vel være grunn nok til å i hvert fall kraftig stramme inn på hvem og hvordan man driver kryptobørser.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»