Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
I helgen kunne E24 avsløre at folkefinansieringsselskapet Monio på sin plattform harm formidlet lån for totalt 160 millioner kroner til selskaper koblet til en eiendomsutvikler som tidligere er dømt for underslag og skal ha vært involvert i 11 konkurser på syv år.
Mannen skal også ha vært i konkurskarantene og dermed forhindret fra å starte nye selskaper, i en periode der andre etablerte selskaper under hans kontroll skal ha fått låne store beløp via Monio.
I reportasjen kommer det også frem at folkeinvestorene bare er blitt gjort kjent med deler av mannens historikk. I låneprospektene kommer det frem at mannen har vært gjennom konkurser tidligere. Det blir derimot ikke opplyst om at han har vært dømt for underslag, eller at han var i konkurskarantene, mens det lå ute nye lån på Monios plattform.
Ifølge daglig leder i Monio, Marius Dybdahl, har folkefinansieringselskapet ikke fått all informasjon, som kan være relevant for långiverne. Han oppgir også at om den hadde vært tilgjengelig før lånene ble publisert på plattformen, kunne det ha ført til en annen prosess.
– Det er lett i ettertid å si at informasjon om historikk på dommer og lignende skulle vært tilgjengelig, men igjen her har lovgiver gjennom personvernlovgivning valgt å beskytte private personer, skriver Dybdahl til E24.
Folkefinansiering er fortsatt et nytt og for de fleste nordmenn ukjent investeringsalternativ. I en slik situasjon er det helt avgjørende å bygge tillitt, slik at folkeinvestorene, som skal stille sparemidlene sine til rådighet, tør å være med.
Styreleder i Norsk Crowdfunding Forening, Linn Hoel Ringvoll, som også er juridisk direktør i Monio-konkurrenten Kameo, har ved flere tilfeller fortalt Shifter hvor avgjørende viktig det er for foreningens medlemsbedrifter å være pinlig nøye med alt som har med såkalt "compliance" å gjøre.
Nettopp fordi et stort feiltrinn fra en bedrift, kan risikere å sette hele bransjen kraftig tilbake.
Nå skal det påpekes at det foreløpig ikke er noen som har tapt penger i det omtalte tilfellet, selv om det kan forandre seg. Av de 160 millionene som er lånt ut til mannens selskaper, er 120 tilbakebetalt med renter, ifølge Monio. Det gjenstår å tilbakebetale lån for til sammen 39 millioner kroner. Av disse er det flere utestående som nå ligger etter med nedbetalingen.
Det betyr imidlertid ikke at alle pengene er tapt for folkeinvestorene. Ifølge Ringvoll har de fire lånebaserte folkefinansieringsselskapene til sammen under ti bekreftede tap, på langt over 1000 gjennomførte lån. Ettersom lånene til eiendomsprosjekter vanligvis er sikret med førsteprioritetspant, klarer selskapene normalt å få igjen investeringskapitalen - men da går investorene glipp av avkastningen, som er ille nok.
Folkefinansiering, uansett om den er lånebasert eller aksjebasert, blir regnet som høyrisikoinvesteringer.
Jo høyere risiko, jo viktigere er det at informasjonen som potensielle långivere får ta del av, er komplett og korrekt. Ikke minst fordi de som skal investere normalt, ikke er profesjonelle investorer.
Det aktuelle tilfellet som E24 har satt søkelyset på, viser at det åpenbart er rom for å gjøre enda mer for få gi folkeinvestorene all relevant informasjon, selv om folkefinansieringsselskapene selv mener de gjør en god jobb og er strenge i avgjørelsene om hvem som får låne ut eller gjennomføre emisjoner.
FinShift skal ikke sette seg til doms om det er rett eller feil at mannen har fått fortsette å låne penger via Monio. Han har tross alt bygget seg en relativt solid kreditthistorikk gjennom å betale tilbake 120 millioner kroner, før han nå har fått problemer.
Det er imidlertid fullt rimelig å kreve at folkefinanseringsselskapene må ta enda en runde på jobben som blir gjort for å sikre at «crowden» deres virkelig får vite alt som er å vite om den de skal låne ut penger til eller investere i.
Gjør de ikke det, risikerer det ikke bare investorenes penger - men også sin egen fremtid både som selskap og bransje.
Relaterte saker
→ Underslagsdømt fikk låne 160 mill. fra småsparere (E24)
→ Investor slår alarm: – Føler meg ført bak lyset (E24)
→ Folkefinansieringens mørke side (E24)
→ Folkefinansiering slår nye rekorder – men ser fare i ny trend
→ Kameo omorganiserer og venter utålmodig på nytt regelverk
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
