På vei mot nye kutt og nytt kapitalpåfyll

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Det er i og for seg et par uker siden det kom, men FinShift kan likevel ikke la være å mene noe om den siste resultatrapporten til Nordens fintech-gigant nr. 1. - Klarna.

Det var nemlig like lite oppløftende lesing som første kvartal. Driftsinntektene endte på 3,9 milliarder svenske kroner i andre kvartal, som for all del var 300 millioner kroner bedre enn i det første, Det hjelper ikke mye når administrasjonskostnadene samtidig økte med over en halv milliard, til 5,3 milliarder kroner, og kreditt-tapene samtidig økte fra 1,2 til 1,7 milliarder svenske kroner.

Når første halvår ble oppsummert var Klarnas resultat før skatt minus 6,2 milliarder svenske kroner. Det er faktisk nesten på samme nivå som tapene i hele 2021, som endte på minus 6,6 milliarder.

Dagens Industri regnet seg frem til at Klarna hadde et nettotap på 40 millioner svenske kroner per dag i andre kvartal

Hvorfor er dette interessant?

Med tanke på at andre kvartal faktisk var enda litt dårligere enn det første, er det vanskelig å se hvordan Klarna skal klare å snu virksomheten over fra vekst til lønnsomhet med det første.

Bare for å gå i null må selskapet gjøre innsparinger på 3,3 milliarder kroner, og det før eventuelle kredittap.

Klarna-sjefen Sebastian Siemiatkowski mener det er fullt mulig. I et intervju med Dagens Industri etter rapporten sa han:

«Det meste er allerede gjort, takket være alle det beslutninger vi tok i vår. Andre kvartal ble også påvirket av veldig store omstruktureringskostnader. Vi føler oss rimelig trygge på at tredje kvartal blir bedre og fjerde enda bedre. Klarna har vært lønnsom i 14 år, vi vet hvordan man gjør. Det tar bare litt tid å stille om.»

Det høres litt vel optimistisk ut når nyhetsbildet pumper ut daglige nyheter om en verdensøkonomi der litt for mange piler peker i feil retning.

Renter som fortsatt er på vei oppover, skyhøye strømpriser og generell prisvekst ser ut til å dempe forbruksslysten i en takt som ikke engang motvirkes av at Klarna tilbyr kunden en mulighet til å utsette betalingen.

Hva er konsekvensen?

Klarna og Siemiatkowski mener at sommerens påfyll i kassen med 800 millioner dollar, eller 8,5 milliarder kroner, ga det nødvendige pusterommet for å få kunne nå den ettertraktede lønnsomheten.

Dermed skulle det heller ikke være nødvendig med noen ytterligere kutt i staben utover de cirka 700 stillingene som forsvant i vår. Siemiatkowski avviste også at det skulle være aktuelt å forlate noen av de mest tapstyngde markedene der Klarna har virksomhet.

Breakits Martin Hävner var av en annen mening og mente han hadde funnet en setning i halvårsrapporten som pekte i retning mot at ledelsen egentlig har kommet til en annen konklusjon:

«Vi har utvärderat våra planer för 2022 och kommer att vidta ett antal försiktighetsåtgärder och förebyggande åtgärder för att möta de nya utmaningarna.»

Det tolket han som «klarnsk» for at det kommer nye kutt eller til og med tilbaketrekning fra noen av de markeder med størst tap.

Det er omtrent hva FinShift mente allerede etter den første kuttrunden i mai:

«En ikke alt for vill gjetning fra FinShifts side, er at den heftige globale ekspansjonen må ofres. Klarna og Siemiatkowski har jo tidligere sagt at kreditt-tapene blir stadig lavere i modne markeder som Sverige, Tyskland og Norge, mens de er høyere i nye land. USA gir Klarna neppe slipp på, men å trykke på pauseknappen i de nye landene over vil være noe annet. Selv om det naturlig nok vil svi for et selskap som har satset alt på å bli en global vinner.»

Nesten fire måneder etterpå føles det ikke nødvendig å endre standpunkt.

→ Klarna gör 3,6 miljarder kronor i förlust (Dagens Industri)
→ Det finnes ingen vel tilbake – Klarna må si opp enda flere (Breakit)
→ (+) Siemiatkowski: «Vi har fått det pusterom som trengs» (Dagens Industri)
→ Uken da visjonene møtte virkeligheten