Slik vil nytt EU-regelverk forandre norsk folkefinansiering
EU vedtok tidligere i høst et nytt regelverk som kraftig vil endre forutsetningene for norske folkefinansieringsselskaper. Nå begynner myndigheter arbeidet med å få innført endringene i norsk rett.
Publisert
De viktigste punktene i EU-vedtaket er; en helt ny konsesjonsform for crowdfundingplattformer, vesentlig sterkere investorbeskyttelse og bedre muligheter til å kunne sammenligne ulike plattformer.
– Regjeringen vil legge til rette for folkefinansiering både gjennom forenklinger for næringen og økt trygghet for forbrukere. Vi har gitt Verdipapirlovutvalget i oppdrag å utrede hvordan kommende EØS-regler om folkefinansiering skal gjennomføres i norsk rett, sier statssekretær Geir Olsen (V) i en pressemelding.
Utvalget skal levere resultatet av utredningen senest 1. september neste år.
Må innføre en ny type konsesjon
Det punktet i EU-vedtaket som vil føre til den største endringen, er definisjonen av folkefinansieringsselskapene. I Norge er aksjebaserte folkefinansieringsselskap i dag regulert som verdipapirforetak, mens lånebaserte er regulert som låneformidlere.
Dette blir erstattet av en helt ny form for finanskonsesjon. Driver selskapet med folkefinansiering, må det ha konsesjon som crowdfundingplattform. Slik er det ikke alltid i dag.
For alle prosjekter opp til en verdi på fem millioner euro, 52,7 millioner kroner, er det den nye konsesjonen som regulerer selskapene. Skulle verdien gå ut over det, vil verdipapirhandelloven ta over.
Den nye konsesjonen innebærer at tilsynsmyndighetene i alle EU- og EØS-land må bygge opp et regelverk for å kunne utstede de nye konsesjonene. Siden regelverket blir felles, vil det i fremtiden bare være nødvendig å søke konsesjon i et land og deretter overføre den konsesjonen til alle land der bedriften har virksomhet.
Håper på ytterligere tilpasninger
– Vi er glade for å se at myndighetene er på ballen raskt. Nå har Verdipapirutvalget fått en ganske lang frist, så jeg håper de bruker tiden godt og også vurderer andre typer tilpasninger som er hensiktsmessig, for eksempel likebehandling skattemessig med andre typer investeringer, sier Linn Hoel Ringvoll, styreleder i Norsk Crowdfunding Forening.
– Hva tenker du på da?
– I dag er det slik at investerer du i obligasjonslån, får du fradrag for tap. Det får du ikke på et folkefinansiert lån. Det fremstår som en helt tilfeldig forskjellsbehandling.
Skal også se på lån til privatpersoner
Utvalget har fått et bredt mandet, og skal også se på ting som ikke inngår i EU-vedtaket. Blant annet hvordan folkefinansierte forbrukslån skal defineres.
– Utvalget skal også vurdere regelverket for lån til forbrukere gjennom folkefinansieringsplattformer. Utredningen skal gi grunnlag for et helhetlig, trygt og moderne regelverk for folkefinansiering i Norge, sier Geir Olsen i pressemeldingen.
Ringvoll mener det er helt logisk at lån til privatpersoner også blir en del av det nye regelverket.
– Grunnen til at slike lån ikke er med i EU-vedtaket, er at det har vært politisk betent i EU om man overhodet skal tillate folkefinansiering av forbrukslån. Samtidig er reguleringen rettet mot plattformene, ikke mot finansieringsformen, så om man først skal tillate produktet, bør de som tilbyr det være regulert likt, sier Ringvoll.
Investorer vil få sterkere beskyttelse
En annen ting som med all sannsynlighet vil forsvinne med de nye EU-reglene, er den, for lånebaserte folkefinansieringsselskaper, forhatte utlångrensen for investorer på maksimum én million kroner per år.
Millionbegrensningen ble innført av norske myndigheter som en form for beskyttelse for investorene. Den nye EU-forordningen legger opp til en investorbeskyttelse som på mange måter blir langt sterkere.
Fremfor alt gjør den en forskjell mellom sofistikerte og ikke-sofistikerte investorer, eller, om man så vil, mellom proffer og amatører. Proffene vil ikke være underlagt noen begrensninger, mens det overfor en ikke-sofistikert investor blir innført et krav om frarådningsplikt for plattformene om denne vil investere mer enn 1000 euro eller fem prosent av sin nettoformue i et enkelt prosjekt.
– Jeg er rimelig sikker på at milliongrensen vil måtte falle. Du vil ikke få gjennomført EU-regelverket og samtidig opprettholde begrensningen. Da vil Norge måtte få unntak i EØS-komiteen, og jeg håper vi har myndigheter som skjønner at det ikke er en farbar vei, sier Ringvoll.
– Når det ikke er relevant i noen andre land, hvorfor skulle det være det i Norge, legger hun til.