Slitsomt med seig søknadsprosess

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Lendwill-gründer Anzhelika Osmanova kunne nylig slippe jubelen løs. 19 måneder etter at hun søkte om registrering som låneformidler hos Finanstilsynet, var godkjennelsen endelig i boks.

Osmanova legger ikke skjul på at den lange ventetiden har vært frustrerende for en liten startup som har lyst til å komme i gang med sin virksomhet. Hun er også tydelig på at selskapet selv må ta sin del «skylden» for at det har tatt tid.

Hun forteller at selskapet blant annet ikke klarte å forklare intensjonen med en funksjon godt nok, slik at tilsynet tolket bruken på en annen måte enn hva det var tenkt. Annet var mer konkret. Ifølge Osmanonva var det noe funksjonalitet som selskapet i begynnelsen så på som «nice to have», som viste seg å være «need to have» for å leve opp til tilsynets krav.

Den lange prosessen har alt i alt vært positiv for Lendwill, og Osmanova mener at grundigheten i Finanstilsynets innspill har bidratt til å gjøre selskapets mikrolånstjeneste bedre.

Hvorfor er dette interessant?

På grunn av at registreringen i Norge trakk ut på tiden, valgte Lendwill å påbegynne den samme prosessen i Litauen. Det baltiske landet er blitt en favoritt blant europeiske fintech-selskaper som skal ta virksomheten til andre land. Det er en bevisst satsing fra myndighetene, som har ført til et hjelpeapparat for startups, som skiller seg ut.

– Du føler deg velkommen. Det finnes en villighet til å høre på deg og veilede deg som jeg gjerne hadde sett vi hadde hatt litt mer av i Norge, sier Osmanova i Shifter om forskjellene mellom Litauen og Norge.

Hun mener at mange norske fintech-startups bruker altfor mye tid på å sende søknader som ikke er gode nok, og så vente i måneder før de får beskjed om hva som må gjøres om.

– Jeg tror det hadde vært en god ting om Finanstilsynet hadde hatt en dedikert avdeling som bare jobbet med fintech-startups, sa Osmanova.

På en måte finnes jo den avdelingen allerede. Den kalles for den regulatoriske sandkassen, og er tilgjengelig for noen få utvalgte selskaper som har et konsept som Finanstilsynet har lyst til å se nærmere på. En viktig forskjell er imidlertid at det ikke blir gjort noen regulatoriske søknader i forbindelse med sandkassen. Avklaringene i sandkassen kan derimot brukes som grunnlag i fremtidige søknader.

Det interessante er at tidligere deltakere, som Quesnay og Abendum har erfaringer fra sandkassen, som sterkt minner om det Osmanova etterlyser.

Abendums idé om å lagre sporbare revisjonsbevis på blokkjeden, er et godt eksempel. I løpet av selskapets jevnlige møter med tilsynet i sandkassen fant gründerduoen Stephan Nilsson og Torje Sunde ut at man bare må se dagens lovgivning på en ny måte, men at den ikke trenger å gjøres om.

– Dette viser jo hvorfor sandkassen fyller en funksjon. Hadde vi prøvd å begynne å bygge vår software før vi hadde fått alle disse avklaringene, ville vi raskt ha funnet ut at det hadde vært en dyr feil å gjøre, sa Torje Sunde til Shifter etter at selskapet var klare med arbeidet.

Hva er konsekvensen?

At det finnes fintech-selskaper som ikke synes de får nok hjelp fra Finanstilsynet, og omvendt at Finanstilsynet synes at det kommer inn litt for mange søknader med altfor store mangler, er vel kjent.

Det er heller ingen overdrivelse å si det første fort kan føre til det andre.

Om vi tar Lendwill som eksempel. Selv om selskapets opprinnelige søknad skulle ha vært usedvanlig mangelfull og at vi tar med det faktum at den først fikk nei, virker det fortsatt litt voldsomt at det måtte ta hele 19 måneder å få rettet opp i det som ikke var godt nok i søknaden – ikke minst fordi mye av tiden gikk med til å vente på svar fra tilsynet.

Er det virkelig være nødvendig at det er slik. Osmanova forteller om prosessen i Litauen. Andre fintech-selskaper har snakket om at tilsynsmyndighetene i Danmark og Storbritannia, er betydelig flinkere på å legge til rette for fintech-startups,

Samtidig peker tilbakemeldingene fra sandkassedeltakerne, og for all del også fra Anzhelika Osmanova, på at Finanstilsynet virkelig er til hjelp når selskapene først kommer i dialog.

Det må da finnes en måte å få videreformidlet den kunnskapen på en raskere og mer effektiv måte.

Relaterte saker

→ (+) Etter 19 måneder fikk Lendwill-gründeren endelig ja fra Finanstilsynet
→ (+) Har bevist at «finansielle fingeravtrykk» på blokkjede kan brukes i revisjon
→ (+) Første rapport fra deltakerne i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse: «Når ned i kjernen av problemstillingene»