Smartkontrakt-startupen styrte unna blockchain-hypen: Grepet gjør det mulig å utfordre i en rekke bransjer

Det har ikke vært måte på hva som skulle bli revolusjonert av kryptovaluta og blokkjedeteknologi. Smarte kontrakter er kanskje det som oftest er trukket frem som noe som kan «disrupte» etablerte forretningsmodeller.

Fintech-gründerne Aleksander Meidell-Hagewick og Ørjan A. Lønning fra Bergen var blant dem som øynet store muligheter når de tenkte på hvordan den sterkt hypede teknologien kunne gjøre sitt inntog i håndtering av avtaler og regnskap.

Ved første øyekast er beskrivelsen av Quantiks kontraktsplattform også påfallende lik kryptoverdens blokkjedebaserte smartkontrakter.

– Men smartkontrakter helt og holdent i blokkjede var helt enkelt ikke skalerbart nok for vårt bruk, sier Meidell-Hagewick til Shifter.

Vi møter ham og styreleder Atle Sivertsen i Finance Innovations lokaler i Bergen for å finne ut av hvordan man utfordrer flere bransjer samtidig gjennom å la kontrakten spille hovedrollen i et system som tar hånd om alt fra betaling til regnskap.

Startet, solgte og startet

Historien om det som etter hvert ble til en av Vestlandets heteste fintechs, startet i ganske så enkle former. Aleksander Meidell-Hagewick og Ørjan A. Lønning gründet i 2015 digitalbyrået Monk som hjalp kunder med nettbutikker, low-code automatisering og annen melk-og-brød-virksomhet. Seks år senere er prosjektet så langt fra standard melk-og-brød-leveranser man kan komme.

– Etter en del arbeid med å integrere nettbutikker, logistikkmoduler og ERP-systemer med hverandre, oppdaget vi at det var et enormt potensial for digitalisering og automatisering innen regnskap, forteller Meidell-Hagewick.

Med bakgrunn fra finans, økonomi og eiendom pivoterte de fra digitalt markedsbyrå til heldigitalt regnskapsbyrå. Automatiseringen ga dem ekstra kapasitet til å ta skiftet fra bokføring til rådgivning.

Interessen var stor, og kundelisten begynte å nærme seg 100 da duoen innså at de ikke kunne håndtere alt alene. Løsningen ble å selge halve virksomheten til teknologiselskapet Amesto, som driver med nettopp å effektivisere forretningsprosesser. Meidell-Hagewick og Lønning fortsatte som intraprenører i selskapet, for så å spinne ut Quantik i 2019, med backing fra Amesto.

Millioner til kunstig intelligens hjelper ikke

I sentrum av det nye prosjektet ligger smartkontrakten.

– Vi var lenge tilhengere av en ERP-sentrisk tilnærming til regnskap, men da vi fikk øynene opp for den kontraktssentriske modellen, innså vi hvorfor vi hadde følt at vi drev med symptombehandling.

Ifølge Meidell-Hagewick hjelper det ikke å putte hundrevis av millioner på tolkning av bilag, og å utvikle løsninger basert på kunstig intelligens. Han synes ikke det er bortkastet arbeid, men det angriper likevel ikke rotårsaken – at ERP og regnskap med dagens metoder får nesten all informasjon lenge etter en transaksjon faktisk har skjedd.

– Det kunne vi gjøre noe med om vi i stedet tok utgangspunkt i å gjøre kontraktens data tilgjengelig for API-er og algoritmer, sier han.

Med en kontraktssentrisk tilnærming kan alle systemer i bedriftens økosystem oppdateres så snart avtalen inngås. Quantik sørger for at alle stegene gjennomføres som planlagt, innhenter riktig dato, og oppdaterer alle systemer fortløpende.

– Kall gjerne Quantik en robot, AI eller algoritme – i mine øyne er det flere sider av samme sak, men med ulike buzzwords – som ordner alt backofficearbeidet knyttet til en avtale, sier Meidell-Hagewick.

Tredelt plattform

Kontraktsplattformen består av fire deler: Signering, betaling, finansiering og bokføring.

Signeringsløsningen er klar, og nylig hentet Quantik nesten 19 millioner i en folkefinansieringskampanje hos Dealflow for å kunne utvikle og ferdigstille de andre to delene i løpet av det kommende året. Med pengene fra kampanjen har Quantik fått en verdivurdering på 67 millioner kroner.

Selskapet trengte i utgangspunktet bare ti millioner for utviklingsarbeidet, men har nå fått penger til salg og markedsføring pluss en buffer.

– Vi har et «proof of concept» klart for betaling og bokføring, og med midlene som vi nå har fått inn skal vi ferdigstille i hvert fall trinn to samtidig som vi starter kommersialisering og skalering, sier Meidell-Hagewick.

To forretningsmodeller

Han legger til at selskapet nok vil trenge mer kapital før bokføringsdelen er helt komplett, særlig på kostnadssiden, men at det åpner seg et hav av muligheter bare ved å ferdigstille inntektssiden.

Planen er å selge produktet via to forretningsmodeller. Den ene er så selge hele plattformen enten via eget varemerke eller som «white label»-løsning. Den andre er det Meidell-Hagewick kaller Stripe-modellen, at hver del av plattformen blir en mikrotjeneste som kan tilbys frittstående fra de andre.

De første distribusjonskanalene for tjenesten er klar. Storeieren Amesto skal begynne å tilby plattformen til sine kunder. Det foreligger også avtaler med flere ennå ukjente partnere. Videre jobber Quantik også med en betalingsløsning som er planlagt distribuert via Microsoft, hvor Quantik er en del av deres «Microsoft for Startups»-satsning.

Grunnprinsippet for Quantiks plattform er at kontrakten inneholder all nødvendig informasjon om en avtale. Når to eller flere parter inngår en avtale via Quantik, vil det da bli mulig å automatisere alle prosesser etterpå. Når skal regningen betales, hvilken bank som ønsker å finansiere transaksjonen til best mulig vilkår, hvilken konto skal pengene til, beskjed til regnskapssystemene til både kjøper og selger om hva som skal bokføres på hvilken dato og så videre.

Ettersom plattformen skal være integrert med et helt økosystem av API-er til banker, regnskap og finansiering, og på sikt også tinglysning og annet, vil det de kommende årene gi uante muligheter for hva som kan legges til kontrakten, ifølge Meidell-Hagewick.

Hentet inspirasjon fra blokkjeden

Om noen synes beskrivelsen av Quantiks plattform høres påfallende likt kryptoverdens blokkjedebaserte smartkontrakter, er det ikke rart. Det er nemlig omtrent hva det er. Et oppsett av forhåndsbestemte betingelser som programmeres inn i en kontrakt som siden kjøres i sekvens etter prinsippet «Hvis A, så B».

– Det var der vi begynte. Jeg tok noen kurs og snakket med eksperter for å lære meg å forstå hvordan blokkjeder og smartkontrakter fungerte, og hvilke muligheter det kunne gi.

Men konklusjonen ble ikke den forventede. Etter hvert skjønte Meidell-Hagewick at det i dette tilfelle ville være tungvint å bygge et en plattform basert på blokkjede, at det var utfordrende å integrere med andre systemer, kostbart både å skalere og drifte og i tillegg lite tilgjengelige ressurser på utvikling.

I stedet tok han kontakt med PwC og Sopra Steria. Sammen kom de frem til at de skulle bygge smarte kontrakter med moderne teknologi i skyen, og ta med seg de beste egenskapene fra blokkjeden, men bygge løsningen i de programmeringsspråkene som ga flest muligheter fremover.

– Smartkontrakter helt og holdent i blokkjede var helt enkelt ikke skalerbart nok for vårt bruk, sier han.

Onboarding ble for tungvint

- Det er det nok ikke alle i kryptoverden som er enige i?

– Blokkjedeløsninger er kjempebra for supply chain, lukkede systemer eller kryptovalutaer, men skal en bedrift skalere en felles plattform ut til flere hundre tusen SMB-er blir onboardingen for tung. Som regel forsøker jeg å lene meg på tilgjengelig data og ekspertvurderinger når det skal tas viktige beslutninger, og i dette tilfellet var tilbakemeldingene fra ekspertene mer eller mindre unisone, sier han.

- Så hvilke er de viktigste elementene dere har tatt med?

– De viktigste elementene for tillit mellom partene er nok en felles ledger, en hovedbok som dokumenterer alle hendelser og skaper transparens mellom partene, automatisk innhenting av data som begrenser feiltasting og god kommunikasjon i plattformen. Kostnadsmessig er det ingen mellomledd og tidsmessig er det mer effektivt .

– Aller viktigst for oss er likevel integriteten til avtaler. Det betyr at når man først har satt vilkår og regler for når prosesser skal eksekveres, kan ingen endre dem uten av alle er enige om det.

Oppgraderer mennesker

– Gjennom å lage en robot, eller algoritme, som tar seg av alt, mener vi at vi indirekte «disrupter» ganske mange markeder samtidig, sier han.

På den andre siden ser han ikke selskapet som en konkurrent til regnskapsbyråer eller leverandører av ERP-systemer og signerings- eller betalingsløsninger. Tvert imot vil de være viktige samarbeidspartnere.

- Det vi i første omgang konkurrerer mot, er unødvendige manuelle prosesser, sier Meidell-Hagewick.

- Er dere roboten som truer arbeidsplassene til folk?

– Denne roboten tror jeg ikke finnes per i dag, men det handler kanskje mer om hvilket perspektiv man har på teknologi . Man hadde akkurat samme frykt tidlig i den industrielle revolusjonen, men der så man jo at økt verdiskaping førte til flere nye arbeidsplasser som igjen utlignet differansen. Det jeg tror blir avgjørende for at samfunnet i denne runden skal ha en god utvikling, er skattlegging for å sørge for at man ikke får en nærmest eksponentiell vekst i skjevdeling av ressurser i samfunnet. Her har politikerne en viktig, og enormt interessant, jobb foran seg. Men det krever mer dynamiske mekanismer enn formuesskatt.

Det var store tanker, men om vi snakker mer spesifikt om den automatiseringen dere gjennomfører?

– Enkle prosesser som å flytte tall, sende betalingsinstrukser og strukturere data gjør Quantik mer effektivt enn oss mennesker. Mens vi i mer kompliserte tilfeller bare flytter tidspunktet for når menneskene skal kobles på i prosessene. Du kan si vi oppgraderer menneskene som gjør de manuelle prosessene i dag, slik at de kan konsentrere seg om ting som krever menneskelige vurderinger.