Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
«Vi har ikke lykkes med å få på plass lønnsomheten til videre drift av spareappen. Derfor har Styret og ledelsen bestemt at vi stenger Spiff-appen», var meldingen Spiff-gründer Carl-Nicolai Wessman måtte sende ut til 13.500 kunder mandag.
Dermed var en av Norges eldste fintech-satsinger over etter syv år.
– Vi har ikke klart å finne en lønnsom forretningsmodell knyttet til sparing når vi ikke er bank. Vi opplever store utfordringer med å operere i en bankinfrastruktur sammen med eller opp mot bankpartnere, sa Spiff-gründeren til Shifter etter at nedstengingen var blitt kjent.
Wessman mener likevel at appen har lykkes med det som var målet – å hjelpe folk med å spare. Ifølge Wessman er de 13.500 kundene blant de beste i Norge til å spare, med et samlet sparebeløp på 340 millioner kroner via appen.
Da fintech-utfordrerne for alvor begynte å dukke opp i 2015-2016 skulle de etablerte bankene utfordres med nye spennende og ikke minst mer brukervennlige tjenester. Sparing var et av de områdene som tidlig fikk flere aktører.
Men å ta rotte på bankene var ikke så enkelt.
«Jeg tror mange undervurderer hvor vanskelig det er å få oppmerksomhet fra kundene når man skal konkurrere med så store aktører. Bankene selv bruker enorme ressurser på markedsføring og merkevarebygging. Samtidig eier de kanalene ut til kundene. Da blir det vanskelig for små aktører å nå gjennom», sier fintech-nestor Liv Freihow til Shifter da hun ble bedt om å forklare at Spiff måtte gi opp.
Spiff var ikke alene om sparing som konsept. Omtrent samtidig som selskapet ble startet, kom også svenske Dreams på banen med en lignende app. Øystein Høie, som ledet den norske avdelingen i en periode, peker på hvor vanskelig det er å tjene penger på sparing uten å nå et visst volum:
– Sparing gir en veldig bra stickiness på kundene, men man trenger å legge andre konsepter oppå som skaper inntjening, sa Høie til Shifter.
Og nettopp der finner man en tydelig forskjell mellom selskapene. Dreams har også slitt med lønnsomheten over mange år, men klarte å finne en vei videre etter å ha funnet svaret i et norsk samarbeid.
I begynnelsen av 2020 lanserte Storebrand produktet Gjeldfri, som hjelper folk å bli kvitt dyr forbruksgjeld, sammen med Dreams. Ifølge Storebrand avbetaler de som bruker Dreams sine «sparehacks» inn over 1000 kroner mer hver måned enn dem som ikke bruker tjenesten.
Samarbeidet har bidratt til at Dreams i mai 2020 hadde 160.000 norske kunder som hadde spart cirka 1,5 milliarder kroner.
Men fremfor alt førte innsikten fra samarbeidet til at Dreams pivoterte fra B2C til B2B, og har når laget et white label-produkt som skal selges til kunder over hele verden.
«Gjeldfri har bidratt til at vi har klart å knekke koden til hvordan vi skal få mer stabile inntekter», sa Dreams-gründer og kommersiell sjef Johan Hemminger til Shifter i fjor.
Spiff har for all vært flinke til å hjelpe sine 13.500 kunder med å spare. Spareraten er for eksempel mye større enn blant Dreams-kundene, uten at det har gitt inntekter nok. Og samarbeidspartneren som kunne hjelpe dem til neste nivå, fant de aldri.
Om vi regner 2015 som et slags start på fintech-bølgen, har den nå pågått i syv år. Det begynner å bli ganske så lang tid.
Likevel er frafallet påfallende lavt, i hvert fall om man skal legge til grunn det ofte uttalte utsagnet om at ni av ti startups mislykkes. Frem til i år er Payr og Harvest Funds blitt borte, i hvert fall som Finsihft kan komme på.
I år er det allerede to og et halvt selskap som har måttet kaste kortene. I tillegg til Spiff, som legger ned tjenesten - men ikke selskapet, har Lifeplanners' satsing på en digital safe gått konkurs. Dessuten er en av pionerne blitt borte i navnet. Sparebank 1 SR-Bank-eide Monner ble i fjor delt i to; Gründer og Crowd. Gründer-satsingen ble lagt ned i februar, men banken fortsetter med virksomheten under eget navn. Folkefinansieringsdelen Crowd lever videre som Monio.
Dessverre er det nok ikke over med det. FinShift har en sterk følelse av at vi vil få se flere fintech-selskaper som må gi opp i løpet av året.
Majoriteten av norske fintech-selskaper har fortsatt en lang vei å gå til et lønnsomt liv. Da Ontogeny Group i for sommer la frem rapporten «Fintech – muligheter og trusler» på vegne av Finansforbundet, kom de frem at det egentlig bare var ett av 70 analyserte selskaper som kunne vise til stabile overskudd frem til 2020.
Selv om fjoråret pekte i riktig retning for mange selskaper, har nye ytre utfordringer stått på kø det siste halvåret. Og hvis lønnsomheten eller i hvert fall en tydelig vekst fortsatt mangler etter fem-syv år som selskap, er det helt normalt om investorenes interesse for å skyte inn mer penger begynner å svinne hen.
Relaterte saker
→ Spiff stenger ned: «Det er en trist dag»
→ (+) Alle hyller Spiff-gründeren for å holde ut, men her er forklaringen på at det ble umulig å overleve
→ (+) Knakk inntektskoden i Norge: Nå skal spareappen ut i verden med helt ny forretningsmodell
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
