Store forskjeller mellom «Klarna-er for bedrifter»

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

Fintech-selskapet Two har fylt på kassen med 184 millioner kroner i en av Norges største fintech-emisjoner gjennom tidene. Med pengene håper selskapet å kunne befeste en lederposisjon i et kobbel av selskaper som ønsker å tilby utsatt betaling, «kjøp nå, betal senere»-løsninger, i det gigantiske markedet for netthandel mellom bedrifter.

Two sin «hemmelighet» for å lykkes, har vært å innlede samarbeid med investeringsbanken Santander CIB og kredittforsikringsselskapet Allianz Trade. Målet er å skape en global løsning som fungerer for store konsern med virksomhet i store land.

Det er en strategi som flere vil være med på. I forrige uke meldte den britiske konkurrenten Hokodo at de teamet opp med den franske storbanken BNP Paribas for å bygge en lignende bank/startup-konstellasjon.

Denne uken ble det også kjent at Treyd, den svenske utfordreren på dette området, etablerer seg i Norge og får Villoid som første kunde.

Treyd tilbyr kortsiktig kreditt til detaljhandelsselskaper. Målet er at kundene skal få frigjort kapital som ellers ville være låst i leverandørkjeden, i påvente av at innkjøpte varer skal bli levert og solgt.

– Vi gir vekstselskaper muligheten til å holde farten oppe, slik at de slipper å velge mellom å investere i vekst eller varelager, sier Treyd-gründer Peter Beckman til Finansavisen.

Hvorfor er dette interessant?

Nesten alle selskaper som driver med utsatt betaling for bedrifter - B2B BNPL - blir på et eller annet tidspunkt kalt for «Klarna for bedrifter» når virksomheten deres skal beskrives - i hvert fall i de nordlige delene av Europa.

Det betyr ikke at alle gjør de samme tingene, selv om målet i de aller fleste tilfellene handler om å gjøre likviditetssituasjonen bedre for bedriftene.

Ta for eksempel Two og svenske Treyd, de to skandinaviske deltakerne i denne konkurransen. De er begge B2B BNPL-selskaper, men befinner seg i så ulike deler av betalingslandskapet at man nesten må bruke oljespråk og kalle Treyd for et oppstrøms- og Two for nedstrømsselskap.

Som nevnt over fikser Treyd kreditten til selskaper som først må kjøpe inn varer og så selge dem, før pengene kommer inn på konto. I så måte har selskapet egentlig vel så mye til felles med Fundingpartners folkefinansierte vekstlån eller kassekreditten til Aprila Bank, som med andre BNPL-selskaper.

Treyd sier at selskapets «cut» ligger på et nivå som er rimeligere enn vanlig kassekreditt.

Two på sin side ligger nærmere det vi er kjent med fra Klarna. De sørger for at det selgende selskapet får betalt med en gang, og gir kunden mulighet å vente med betaling, slik at det minner mer om en vanlig fakturabetaling.

Two tjener penger på en transaksjonsavgift som ifølge selskapet selv er lavere enn den selger må betale til kredittkortselskapene.

Hva er konsekvensen?

B2B BNPL-markedet er enormt. Andreas Mjelde mener at det fullt mulig for både Two og alle deres konkurrenter å leve lykkelige i hvert sitt land eller segment i veldig lang tid, uten at konkurransesituasjonen blir et problem.

De tydelige forskjellene på Two og Treyd er et godt eksempel på det.

Det som kan bli virkelig interessant å følge med på, er om det blir flere fintech-selskaper som gjør som Hokodo, og velger Twos samarbeidslinje.

Det skulle om ikke annet bevise at det er faktisk er mulig for fintechs og banker å samarbeide - til og med i global skala.

Relaterte saker:

→ Two gjør kjempeemisjon – henter 184 millioner kroner

→ (+) Konkurrentene henter milliarder – for Two-sjefen er samarbeid mer verdt enn kapital→ Svensk fintech-rakett inn i Norge (Finansavisen)