Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
«Vi skal bli førstegangskjøpernes profesjonelle mamma og pappa», fastslår fintech-startupen Finit ubeskjedent.
Selskapet henvender seg til dem som i dag har en velordnet økonomi, men som mangler penger til egenkapitalinnsatsen på 15 prosent av kjøpesummen, eller rike foreldre som kan bidra med de nødvendige pengene.
Finit vil tilby å skyte inn opptil ti prosent av egenkapitalen. Den som ønsker å kjøpe en leilighet til fire millioner kroner, kan dermed klare seg med 200.000 kroner i egenkapital. Finit går inn med 400.000 slik at det nåværende minimumskravet i utlånsforskriften på 15 prosent tilfredsstilles.
Boligkjøper og Finit oppretter så et sameie, der Finit eier ti prosent. som går til banken og låner resterende 85 prosent på vanlig måte.
– Vi er en investor, ikke en långiver, sier Finit-gründer Benjamin Haskel i Shifter.
Han utdyper at målet er at kundene skal bygge seg opp nok egenkapital, slik at de kan kjøpe ut Finit av sameiet. Haskel mener at det vil være billigere enn å leie i det lange løp.
Finit skal tjene penger på avkastningen i sameiet. Den består av to deler, eventuell prisøkning på boligen og det avdrag på boliglånet som boligeier forplikter seg å betale i en periode på minimum tre år. Av dette beholder boligkjøper 75 prosent, mens Finit får de resterende 25 prosentene.
Mange år med stigende boligpriser har gjort at stadig færre personer har egenkapital nok til å kunne kjøpe seg en bolig, særlig ikke i storbyene. Det har gjort det vanskeligere å gå fra å leie til å eie en bolig.
Det siste året har et par av de store boligaktørene begynt å utfordre det litt binære synet på boligeierskap gjennom å innføre hybridmodeller.
Obos har kommet med Deleie som innebærer at kunden kjøper en Obos-leilighet sammen med Obos. Kunden må eie 50-90 prosent av boligen og leier den resterende delen av Obos til markedspris. Noe som reduserer behovet for egenkapital og størrelse på lån.
Fredensborg har innført Leie-til-eie som går ut på at kunden inngår en-treårig leieavtale med valgfri rett til å kjøpe en nyprodusert bolig. Prisen er forhåndsbestemt, slik at all eventuell verdistigning tilfaller kjøperen og kan bidra til å gi mer egenkapital i kjøpsøyeblikket. Og omvendt, unngå tap av egenkapital om prisene skulle falle
Finit går i fotsporene til disse, men en viktig forskjell. Der Obos og Fredensborg bruker modellene for å sikre seg salg av egne nybygde boliger, tar Finit sikte på å finansiere kjøp i bruktboligmarkedet. Til å begynne med bare leiligheter i prisklassen 2-7 millioner kroner i Stor-Oslo.
For å finansiere andelene man skal kjøpe, skal Finit bygge opp fond. Et mål for Finit er å ha 13.000 kunder om fem år. Det vil kreve 6,4 milliarder kroner i forvaltningskapital, har selskapet beregnet.
Slike summer er det bare store institusjonelle investorer som kan bidra med, og det er nettopp disse som er målgruppen til det Haskel mener er en ny og interessant investeringsklasse kalt «boligkapital».
I løpet av de kommende ukene skal Finanstilsynet komme med et oppdatert syn på utlånsforskriften og om det vil være nødvendig med noen justeringer.
Benjamin Haskel ser ingen grunn til at tilsynet skulle ha synspunkter på selskapet virksomhet, selv om det tilsynelatende kan være fort gjort å oppfatte virksomheten som en utfordring av den rådende utlånsforskriften.
– Utlånsforskriften har til hensikt å regulere gjeld og sikre finansiell stabilitet. Den sier ikke noe om hvem som kan være sameier og dermed tilføre deler av egenkapitalen, sier Finit-gründer Benjamin Haskel,
Selv om det kunne vært spennende å ha hørt Finanstilsynets tanker om nye boligkjøpsmodeller, er det nok lite sannsynlig at vi får gjøre det.
Når det gjelder svaret på om de store institusjonelle fondene vil la seg lokke av Finits nye investeringsklasse, så vil det ta enda lenger tid.
Relaterte saker
→ (+) Ny fintech-startup: – Vi blir førstegangskjøpernes profesjonelle mamma og pappa
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
