«Uakseptabel risiko» i britisk fintech

Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.

Hva er saken?

I forrige uke fikk 291 sjefer i britiske fintech-selskaper brev fra Financial Conduct Authority, FCA, altså det britiske Finanstilsynet.

I brevet får selskapene sviende kritikk - og en klar beskjed om at hvis de ikke umiddelbart retter opp i problemer som utgjør en «uakseptabel risiko» for både forbrukere og det finansielle systemet i seg selv, kan de si takk og farvel til sin e-pengelisens, skriver Matthew Long, direktør for betalinger og digitale tilganger, som kanskje kan sies å være Storbritannias svar på Olav Johannessen.

De aller fleste selskapene er nemlig e-pengeforetak, det vil si at de har rett til å utstede elektroniske penger og utføre betalingstjenester, men kan ikke holde innskudd på vegne av kunder eller yte lån, slik en bank kan.

I brevet nærmest hudfletter Long selskapene for ikke å beskytte klientenes penger godt nok, ha betydelige utfordringer med styringssystemer, brudd på personal med kunnskap og erfaring på avgjørende områder som compliance.

«FCA er bekymret for at mange betalingsselskaper ikke har robuste nok kontrollsystemer, og, som et resultat av dette, at noen bedrifter utgjør en uakseptabel risiko for både kunder og den finansielle systemintegriteten», skriver Long, uten å peke ut noen enkeltselskaper.

Det er lett å tro at brevet kan ha en kobling til den siste tidens finansielle uro, men slik er det ikke.

Årsaken er at Storbritannia 31. juli i år innfører nye regler som skal gi bedre forbrukerbeskyttelse. Og det er i arbeidet med å tilpasse seg disse reglene at de britiske fintech-selskapene står til stryk.

«Å leve opp til kravene vil kreve en betydelig endring i både kultur og atferd», skrev Long i et annet brev, som ble sendt ut til de samme mottakerne i slutten av februar.

Hvorfor er dette interessant?

I fintech-kretser blir Storbritannia nesten alltid løftet frem som skoleeksempelet når det gjelder å legge til rette for innovasjon.

Siden e-pengeforetakslisensen ble innført på begynnelsen av 2000-tallet, har Storbritannia fått omtrent 250 selskaper med en slik lisens. Blant disse finnes Revolut, Wise og Curve, for å nevne et par selskaper som er godt kjent i Norge.

Og det ser ut til at det ikke har vært helt enkelt å holde styring på alle sammen. I brevet kommer det frem at FCA i løpet av de siste to årene har identifisert store utfordringer i arbeidet med å bekjempe finansiell kriminalitet.

Det pekes særlig på at disse selskapene kan være et mål for aktører med skumle hensikter, på grunn av mulighetene å tilby banklignende tjenester, en villighet til å betjene høyrisikokunder, og, i en del tilfeller, ha svakheter i systemer og kontrollarbeid.

Økokrim kommer til omtrent samme konklusjon om e-pengeforetak i Nasjonal risikovurdering 2022. «Risikoen for hvitvasking via e-pengeforetak vurderes som BETYDELIG. Dette relateres spesielt til neobanker og upersonlige forhåndsbetalte kort utstedt av utenlandske foretak som selges hos norske distributører«, skriver Økokrim.

Hva er konsekvensen?

Det skal bli interessant å se hvor hardt det britiske Finanstilsynet tør å gå frem. Er det slik at myndigheten bare vifter med pisken i håp om at selskapene skjerper seg, eller kan det faktisk bli slik at FCA setter en stopper for flere selskaper?

I så fall vil Storbritannia nok bli sett på som et foregangsland igjen, om enn av litt andre årsaker.

I Norge trenger vi nok ikke vente oss noe lignende. Her til lands er det registrert seks e-pengeselskaper. Og noe sier FinShift at Finanstilsynet ikke har planer om å trekke lisensen til Vipps eller Buypass.

Relaterte saker:

→ (+) Det britiske Finanstilsynet retter sterk kritikk mot «uakseptabel risiko» hos betalingsselskaper (Financial Times)

→ (+) E-pengeforetak trenger «betydende kulturendring» ifølge FCA (Financial Times)

→ Nasjonal risikovudering 2022 (Økokrim)