Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Så har vi vært gjennom enda en uke der Klarna-nyhetene kommer så tett at man nesten ikke klarer å henge med.
Det har vært lite lystig lesing for den svenske fintech-giganten. Nyhetsfloden har vært nesten kjemisk ren for lyspunkter.
► Den begynte litt forsiktig med at Wall Street Journal i forrige uke avslørte at Klarna var ute for å hente penger i kapitalmarkedet. Én milliard dollar, cirka ti milliarder kroner skulle selskapet angivelig være ute etter.
Ved Klarnas siste kapitalrunde i juni fjor ble selskapet verdsatt til 46 milliarder dollar, nesten 400 milliarder kroner. Slike summer ville det ikke være tale om nå, kunne WSJ fortelle. Hvis en ny runde ville bli lukket, ville det være aktuelt med et kutt i verdsettelsen på cirka 30 prosent, til rundt 30 milliarder dollar, cirka 300 milliarder kroner med dagens styrkede dollarkurs.
► Et par dager etterpå kom Finansinspektionen, FI, med neste tøffe beskjed. I et svar til forvaltningsdomstolen holder det svenske finanstilsynet fast ved Klarna er en bank med mye større risiko enn andre banker, og at Klarna dermed må ha et systemrisikobufferkrav på 7,5 prosent, til forskjell fra det normale 1,0-1,5 prosent for svenske banker.
Går domstolen på FIs linje, betyr det at Klarna nesten må doble egenkapitalen for å leve opp til kravene.
► Det kan bli tøft, om man ser på tallene i rapporten for første kvartal, som Klarna nærmest snek ut på mandag, rett etter at Sebastian Siemiatkowski i en forhåndsinnspilt melding hadde fortalt de ansatte at 700 personer, omtrent ti prosent av staben, må gå.
Resultat før skatt endte på minus 2,5 milliarder kroner, en økning med 220 prosent fra samme periode i fjor. Omtrent halvparten av tapet kommer fra misligholdte fordringer. Lanseringene i Frankrike, New Zeeland, Irland, Polen og Portugal pekes ut som en årsak til dette. Den andre halvparten kommer fra driftskostnadene, noe Klarna håper å få ned med kuttene som nå gjennomføres.
Vel så ille for Klarna er det at kontantstrømmen peker i helt feil retning. Den har i løpet av et år gått fra et pluss på 7,65 milliarder kroner til minus 7,3 milliarder. Det betyr at det rant ut 3,4 millioner kroner i timen fra selskapet i første kvartal. Skulle det tempoet holde i seg, vil lommeboken være tom allerede i høst.
Klarna har i en årrekke vært lokomotivet og forbildet for nær sagt all fintech-virksomhet i Norden, og i hvert fall i spesialgrenen «buy now, pay later» internasjonalt.
I et tiår dominert av lave renter og stimulansepakker fra sentralbanker har tilgangen på kapital vært nærmest ubegrenset, Dermed har et selskap som Klarna kunnet fylle på kassen med nye milliarder til stadig høyere verdsettelser, og gjenbruke det uttjente uttrykket «the sky is the limit».
Pengene har så vært brukt på en voldsom internasjonal ekspansjon, oppkjøp (bare i fjor kjøpte jo som kjent Klarna ti selskaper for et sted mellom 14 og 15 milliarder kroner, svindyr Superbowl-reklame og mye annet. Alt for å bli først og størst på et globalt marked.
Siden i fjor høst har selskapet også jobbet hardt på å skru på profilen til selskapet. Kritikk av «kjøp nå, betal senere» har blitt møtt med bærekraftige betalinger, og nå sist når integrasjonen av de oppkjøpte selskapene nesten var i boks, var mantraet en "trafikkdriver til våre partnere", uten at det ble veldig tydelig hvordan det skulle slå ut på bunnlinjen.
Klarna var lenge et lønnsomt selskap. men siden 2019 har det akkumulert tap på 11,8 milliarder kroner, inkludert gårsdagens tall for første kvartal, Det sier seg selv at det blir umulig i det lange løp.
For FinShift, som husker snakket om «den nye økonomien» under dotcom-tiden og at tradisjonelle bedriftsøkonomiske regler ikke lenger gjaldt - inntil de plutselig gjorde det – kan ikke la være å se noen likheter mellom da og nå.
Nå går Sebastian Siemiatkowski uten tvil sin hittil tøffeste kamp som Klarna-sjef i møte.
«Alle vekstselskaper må kunne vise en vei til lønnsomhet for å kunne hente kapital», sa en anonym deleier til Dagens Industri mandag.
Kan Siemiatkowski peke ut en vei der selskapet får kontroll på kostnadene og tapene, er det fullt mulig at Klarna kan klare seg. Men enkelt blir det ikke.
Å si opp 700 personer vil tilsvare cirka én milliard i sparte kostnader, ifølge Breakits Martin Hävner. Det er langt fra nok for et selskap, som med tapsnivået fra første kvartal, skulle gå på en smell på ti milliarder i år.
Så vi kan utgå fra at det venter noen ganske så store kameler som må svelges underveis,
En ikke alt for vill gjetning fra FinShifts side, er at den heftige globale ekspansjonen må ofres. Klarna og Siemiatkowski har jo tidligere sagt at kreditt-tapene blir stadig lavere i modne markeder som Sverige, Tyskland og Norge, mens de er høyere i nye land.
USA gir Klarna neppe slipp på, men å trykke på pauseknappen i de nye landene over vil være noe annet. Selv om det naturlig nok vil svi for et selskap som har satset alt på å bli en global vinner.
Og når det gjelder kapitalkravene fra myndighetene, kunne det ha vært verre. Med det norske Finanstilsynet i hasene, hadde Klarna vært nødt til å holde av enda større beløp.
Relaterte saker
→ Klarna med krisetiltak: 700 mister jobben
→ Klarna snek ut skuffende kvartalstall etter sjokkmelding om nedbemanning
→ WSJ: Klarna jakter kapital med kraftig redusert prising
→ Klarna blør tre millioner i timen - virkeligheten har kommet i kapp (Aftonbladet)
→ Hundrevis må forlate Klarna, men det er ikke nok Sebastian (Breakit)
→ Tapene øker med 220 prosent for Klarna (Dagens Industri)
→ (+) Slik skal Klarna-sjefen utfordre de amerikanske trafikkmaskinene
→ (+) Mer bærekraftige kreditter - men uutholdelige tap for Klarna (Breakit)
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
