Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Det er ikke mer enn to uker siden FinShift spekulerte på om moroa var over for P27 om heftige drømmen om å bygge verdens første konto-til-konto-betalingsplattform som kunne håndtere batch-betalinger, og deinnenriksbetalinger og grensekryssende betalinger i sanntid og i flere valutaer.
Og over var det … mye raskere enn hva FinShift hadde trodd. Fredag kom spikeren i kisten da P27 Nordic Payments for andre gang trakk søknaden om å bli internasjonal clearingvirksomhet hos Finansinspektionen, FI.
Alle internasjonale satsinger er dermed over. Danske Bank, Nordea og OP Financial Group ser ut til å ha forlatt prosjekt. Det som gjenstår er hvordan de tre gjenværende svenske bankene, Handelsbanken, SEB og Swedbank skal klare å redde stumpene, slik at det svenske betalingssystemet med Bankgiro får sin nødvendige fornyelse.
«Vi er i en ny situasjon der banken må sikre at Sverige også i fremtiden har en fungerende har et fungerende betalingssystem», sa FIs sjefjurist Eric Leijonram til Dagens Industri etter at havariet var blitt kjent.
For det første at et prosjekt som tenker i nye baner må ta høyde for hva aktuelle reguleringsmyndigheter kan ha å si om planene.
Helt siden P27 startet for drøyt fem år siden var tanken at Mastercard skulle stå for drift og utvikling av systemene i P27-universet. I løpet av disse årene har myndighetenes syn på sikkerhet i betalingsinfrastrukturen endret seg kraftig.
Allerede høsten 2021 sa daværende P27-sjef Lars Sjögren til Shifter: «Vi har fått et vesentlig økt ansvar for å ha en egen selvstendig innsikt i datasentrene og hvordan de fungerer. Slike krav påvirker mer om du er på vei å få en lisens enn du allerede har en.»
Den uttalelsen kom etter P27 hadde trukket sin lisenssøknad første gang, og startet om med en ny plan, som blant annen inneholdt egne datasenter og mindre outsourcing til Mastercard.
Åpenbart var heller ikke endringene etter Finansinspektionens smak. Etter at søknaden ble trukket i forrige uke, bekreftet FIs sjefjurist overfor Dagens Industri at det tette samarbeidet med Mastercard har vært problematisk:
«Å outsource store deler av driften til en tredjepart stiller store krav til driften.», sa han.
Lignende signaler har også kommet fra Anna Kinberg Batra, som har ledet en utredning om hvilke grensedragninger som må gjøres mellom offentlig og privat virksomhet i fremtiden, også på det finansielle området.
«Dette viser att det er vanskelig å kombinere menneskers forventninger på – og de teknologiske mulighetene til – grenseoverskridende betalinger i sanntid med de krav på sikkerhet som staten fortsatt ønsker å ha».
Uten sammenligninger ellers, høres det litt ut som det samme uføret Easee har endt opp i. Det hjelper lite å tenke nytt om myndighetene ikke mener sikkerhetskravene er tilfredsstilt.
Et annet interessant punkt er at den som kjører seg fast i reguleringsspørsmål, også risikerer å bli frakjørt av den teknologiske utviklingen. Noe som ser ut til å skjedd med P27.
«Den opprinnelige ideen med et nordisk betalingssystem, som var en god idé, finnes ikke lenger. Det har kommet nye europeiske løsninger som gjør det tvilsomt at P27-prosjektet noensinne kommer til å løfte», sa en toppsjef på en av de nordiske storbankene til Dagens Industri allerede for selskapet kastet kortene.
For svensk betalingsinfrastruktur og dem som skal se til at den ikke svikter, venter nok en hektisk tid. Det drøyt 60 år gamle Bankgirot, som tilsvarer det norske NICS-systemet, er overmodent for en oppgradering.
Og det er fortsatt P27s ansvar, ettersom de tok over eierskapet i oktober 2020. Etter planen skulle den oppgraderingen skje i løpet av 2023. Om den tidsplanen står fast etter fredagens beskjed er ikke kjent.
Fra før av er det dem som mener at prosjektet har undervurdert omfanget av arbeidet som skal til når samtlige svenske bedrifter skal reimplementere sine integrasjoner med svenske banker og gå fra en batch-infrastruktur til en realtidsinfrastruktur.
Her finnes det jo som kjent en norsk aktør som ser store muligheter for å bidra. Bergensselskapet Aritma mener seg å ha løsningen på problemet.
– De hypoteser vi har hatt om behovet for et bindeledd som gjør at bedriftene kan kjøre videre på gamle systemer til de er klare, mens bankene kan ta imot på nye ISO-formater fra første dag, er blitt ettertrykkelig bekreftet, sa Aritmas nygamle sjef Tor Kristian Seth til Shifter nylig.
Relaterte saker:
→ DNB sparte 100 millioner på å droppe samarbeidet med de nordiske naboene - nå ligger betalingsdrømmen i grus→ (+) Storbankene kalt til krisemøte etter P27-fiasko (Dagens Industri)→ (+) P27 Nordic Payments gir opp – 700 millioner er tapt (Dagens Industri)→ Tunge sjefsavhopp fra Bankgirots eierselskap (Dagens Industri)→ (+) Aritma etter sjefsavhopp: Vekstplanene ligger fast
Nyhetsbrevet FinShift
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»
