Fintech
Vipps' samlede tap har passert milliarden – men heller ikke i år er lønnsomhet tema
I dette intervjuet åpner Vipps-sjef Rune Garborg blant annet opp om: • Milliardtapet og veien mot lønnsomhet • Nei fra myndighetene til «betal senere»-tjeneste • Reklame og kundeklubber i appen • Comeback i butikk
Med en fisjon (BankID BankAxept ble skilt ut 1. juli) og en fusjon (Mobilepay A/S ble lagt til regnskapet fra oppkjøpstidspunktet 1. november) er 2022-resultatet for Vipps litt spesielt.
Det gjør også at det finnes mange måter å fortelle fjorårets resultat på. Om vi holder oss til den enkleste, som ikke legger til eller trekker fra beløp fra fisjoner og fusjoner, så endte resultatet for Vipps AS i 2022 med et tap på 342,2 millioner kroner, nesten en dobling fra underskuddet på 180 millioner kroner i 2021.
LES MER: Vipps 2022: Økt bruk av netthandelsløsning bidrar til sterk inntektsvekst tross underskudd
Bare minus på bunnlinjen
Det betyr at tapsrekken siden Vipps ble skilt ut som eget selskap fra DNB i 2017 ser slik ut, i millioner kroner: -157, -93, -236, -35, -181 og nå -342.
Dermed er de samlede tapene oppe i 1044 millioner kroner.
Ifølge Vipps-sjef Rune Garborg er det mange grunner til at minuset på bunnlinjen har økt kraftig: Store fusjonskostnader, blant annet som følge av at prosessen med å få fusjonen godkjent av EU-kommisjonen tok lenger tid enn beregnet, bortfall av distribusjonsinntekter fra bankene og et betydelig frafall av inntekter etter at BankID BankAxept ble skilt ut.
Trekker man fra inntektene BankID BankAxept bidro med i første halvår, ender fjorårets minus faktisk på 450 millioner kroner.
– Med tanke på at fusjonsarbeidet fortsatt pågår, blir neppe 2023 svaret på det obligatoriske spørsmålet: når skal Vipps begynne å gå i pluss?
– Nei, det blir det ikke. I år konsoliderer vi og etablerer en plattform for hele selskapet. Det er en jobb som bidrar til at kostnadssiden vil være krevende også i år, sier Rune Garborg da Shifter møter ham og finans- og strategisjef Andreas Saastad for å snakke om resultatet og Vipps sin vei videre som nordisk selskap.
LES MER: Dette er verdien på Vipps
Tapssluket lukker seg
Nettopp det nordiske perspektivet gjør at Garborg likevel ser punktet der årene med tap går mot slutten.
– Når vi har fått en felles plattform og et integrasjonspunkt for alle nettbutikker på plass neste år, vil vi se en vesentlig forbedring. Synergieffektene av det vil bli store. Det blir mye mer kostnadseffektivt å drive på en felles plattform og vi får en raskere utvikling av nye produkter og tjenester, som kan øke inntektene.
– Du har tidligere sagt at plattformen skal være på plass i løpet av 2023. Holder det målet?
– Det er det vi jobber knallhardt for. Vi tror fremdeles at vi skal klare det.
LES MER: Vipps vil vinne lojalitet gjennom kundeklubbene (Finshift)
Opptatt av inntektsforbedringer
Selv om store kostnader som tynger resultatet er noe som må forklares, er Vipps-sjefen vel så opptatt av å peke på det Vipps faktisk får til på inntektssiden.
– Transaksjonsinntektene i fjor endte på 163 millioner kroner. Det var en økning med 36 prosent fra året før. I et marked som er blitt mer utfordrende på netthandel, klarer vi likevel å opprettholde en vekst som er veldig høy, sier Garborg.
At andelen transaksjoner som Vipps tjener penger på blir stadig større, er et annet godt tegn. Vennebetalingstjenesten, som har lagt grunnlaget for Vipps' popularitet, har lenge dominert blant Vipps-brukerne. Det er i endring. De siste årene har andelen inntektsbringende transaksjoner økt kraftig.
I 2020 var den på 33 prosent, i 2021 hadde den økt til 39 prosent og i fjor var den oppe i 46 prosent.
– Vekstraten på betalte transaksjoner er veldig høy. Inntektsdimensjonen på e-handel er selvfølgelig veldig viktig, men den strategiske dimensjonen i forhold til å være ledende på det området blir bare viktigere og viktigere, sier Garborg.
Måtte søke ny konsesjon
Et viktig ledd i den ambisjonen var lanseringen av Vipps sin checkout-løsning i fjor.
Selv om Vipps nyter godt av å være et i prinsippet nødvending betalingsalternativ i andre checkout-løsninger, vil det være enda lønnsommere å tilby hele løsningen selv.
Men for å kunne selge en checkout-løsning til nettbutikker i dag, må den kunne tilby et alternativ for utsatt betaling. I fjor sommer kunne Rune Garborg fortelle at Vipps sin egen «kjøp nå, betal senere»-løsning var klar og ventet bare på godkjenning fra Finanstilsynet.
Det viste seg å være vanskeligere enn ventet.
– Vi fikk nei på den søknaden. Det er ikke tilstrekkelig å være et betalingsforetak for å kunne tilby en betalingsutsettelse på 14-30 dager, eller en oppsplitting av betalingen som det er det produktet vi ønsker å tilby markedet, forteller Garborg og legger til:
– Vi trenger konsesjon som finansforetak. En ny søknad er levert og vi avventer respons på den. Det er ingen tvil om at det er et viktig produkt for oss. Vi trenger det på for å lykkes på netthandelsbiten.
Satser stort på klubbvirksomhet
En annen viktig brikke i målet om å styrke Vipps sin rolle i betalingsøyeblikket, er den ferske satsingen på kundeklubber. Det å få brukt Vipps Logg inn til å innrullere nye medlemmer i butikkene har et veldig stort potensial, mener Garborg.
Pilotprosjektet sammen med Stormberg i forkant av lanseringen viste at andelen som fullførte påmeldingen til kundeklubben gikk fra 30 til 90 prosent, etter at Vipps-løsningen ble tatt i bruk.
– Butikkene trenger å få innrullert så mange som mulig i kundeklubbene sine, vi kan sørge for at det blir gjort i høy hastighet fremover. Samtidig tilbyr vi en veldig tydelig og god forenkling for kundene som også er økonomisk gunstig. De mister store rabatter på ikke å være medlem, sier Garborg.
Utover å hjelpe til med innrullingen, har Vipps også som mål å la appen bli samlepunktet der brukeren kan se alle medlemskap og tilbud fra kundeklubbene.
– Det er jo andre som har prøvd å samle medlemskort og tilbud, uten noe særlig suksess. Hvorfor skal Vipps lykkes med dette?
– Det er mye enklere når du i utgangspunktet har alle sluttbrukere og alle bedrifter, sier Garborg og refererer til det faktum at det fusjonerte Vipps Mobilepay har 11 millioner brukere og 400.000 butikker og nettbutikker i tre land.
Comeback på betaling i butikk
Han legger til at ambisjonene strekker seg langt utover dette. Testene viser at den som blir medlem eller er medlem i høy grad også velger Vipps til å betale med. Selve betalingen er i praksis det samme som å bruke Vipps til å betale for bussbilletten eller sparkesykkelen.
Her kommer det strategiske elementet inn. For denne betalingsmåten innebærer at betalingen flyttes fra kortterminalen til kasseapparatet, noe som innebærer fordeler både for butikken og for Vipps.
– Identifiseringen med Vipps ID-løsning i kombinasjon med betalingsløsningen, tror vi kommer til å oppnå en høy vekst.
Men appreklame blir det neppe
Derimot tror Garborg en annen nylig test som selskapet har gjennomført – å vise reklame i appen – ikke vil bli like viktig for Vipps.
– Uten å ta for hardt i, vil jeg nok si at det fra et kundeståsted vil det være mye mer interessant å få opp en enkel tilgang til kundeklubbene dine enn å få se reklame.
– Hva blir den største forskjellen for Vipps med en felles plattform for selskapet?
– I dag bruker vi nesten alle våre teknologiressurser for å konsolidere plattformen. Når den jobben er gjort, kan våre teknologer fokusere på nye produkter og tjenester. Vi har mye som vi ønsker å få ut på den plattformen, sier Garborg.
Det første som vil være på plass på den felles plattformen, er løsninger for butikkene. Vennebetalinger på tvers av landegrensene kommer etterpå.
– Det tar litt lenger tid, men det skal ikke ta så veldig mye lenger tid, sier Garborg.
LES MER: Mobilepay-sjefen ferdig i Vipps
Finansdirektør med utvidet ansvar
At butikkene kommer først, er ikke så rart. De er der transaksjonsinntektene finnes.
– Vi merker jo når vi snakker med nordiske aktører at dette vil gjøre oss til en mye mer attraktiv samarbeidspartner, sier Andreas Saastad.
Han har i løpet av kort tid fått en veldig sentral rolle i Vipps. Den tidligere BCG-konsulenten ble ansatt som finanssjef i februar i år.
Da Mobilepay-sjefen Claus Bunkenborg valgte å forlate selskapet i april, forsvant også den som hadde ansvaret for vekstinitiativer. De mer strategiske delene av den jobben ble lagt på Saastad, som nå har fått tittelen finans- og strategisjef. I tillegg har han også ansvar for det juridiske.
Den andre delen av Bunkeborgs ansvarområder, «New Bets», som skal finne de nye inntektskildene, ledes av Andreas Talseth, som fremover skal rapportere direkte til Rune Garborg.
Omfattende kulturarbeid
– Claus Bunkenborg er bare en av flere topper som har sluttet de siste månedene. Har det vært mer turbulens i Vipps etter at fusjonen fant sted?
– Det er jo to selskaper med ganske ulike kulturer som møtes, men jeg vil ikke kalle det turbulens. Å få disse kulturene å smelte sammen er utfordrende, når du i tillegg skal få alle inn på en plattform i løpet av relativt kort tid blir det krevende, sier Garborg.
– Jeg synes egentlig vi har samarbeidet veldig godt fra dag én, og jeg opplever at det lederteamet som er nå, er en god kombinasjon av stabilitet og nye krefter.
Da Bunkenborg sluttet kom det tydelig frem at fusjonen ikke hadde blitt det Mobilepay-sjefen håpet på: «Noen ganger etablerer man en ny relasjon med de beste intensjoner. Så må man bare erkjenne at det ikke blir som forventet, og at det da er best å gå hver sin vei», uttalte han i en pressemelding.
– Kom Bunkenborgs oppsigelse som en overraskelse eller var det egentlig avtalt spill?
– Jeg opplevde at vi hadde et godt samarbeid, og et ganske så godt felles utgangspunkt i forhold retning for Vipps Mobilepay, sier Garborg og virker fortsatt halvveis overrasket over at den danske nestsjefen valgte å slutte.
– Vår viktigste oppgave nå, er å bygge videre på de sterkeste elementene fra de respektive kulturene. Samtidig er det viktig å ta med seg at alle som jobber i Vipps Mobilepay er enige i begrunnelsen bak fusjonen. Vi har mye større sjanse for å lykkes i fellesskap.
– Er det uavhengig av om man ser Apple som en trussel eller ikke?
– Jeg tror Big Tech-konkurransen og konkurransebildet totalt sett bare vil akselerere. Det gjør at vi er nødt til å lage større fellesløsninger. For oss å «speede» opp, og komme med nye produkter og tjenester er absolutt nødvendig i forhold til å konkurrere mot de største aktørene, sier Rune Garborg.