Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
Visma bruker 22,5 millioner kroner i en rettet emisjon og kjøper i underkant av fem prosent av Aprila Bank.
I den samme avtalen blir også Visma-konsernets under et år gamle norske finansieringsselskap Visma Finance tatt over av Aprila Bank.
Annonse
Steffen Torp, kommersiell direktør i Visma forklarer avtalen med at «Aprila er blitt en såpass stor og solid partner at vi heller ønsket å ta en posisjon i dem enn å gjøre dette på egen hånd».
Hvorfor er dette interessant?
Fordi det ikke mer enn åtte-ni måneder siden Visma Finance i Norge ble lansert etter svensk modell.
I Sverige tilbyr Visma fakturasalg og er i ferd med å begynne med bedriftslån. Det gjorde at satsingen i stor grad fremsto som et trekk for å styrke posisjonen i den såkalte «Kampen om kundeflaten» mellom banker og ERP-leverandører.
Annonse
Faktum er at det første norske selskapet som satsningen ville ha gått ut over, var nettopp Aprila, Bankutfordreren hadde nemlig en avtale med flere av regnskapssystemene i Visma-konsernet om å tilby fakturasalg direkte, Det var det første produktet som Visma Finance skulle lansere og det kom så langt at en pilot var på plass i Tripletex i vår.
Noen måneder senere er situasjonen altså snudd på hodet. Aprila tilbake i varmen og i en sterkere posisjon enn noensinne.
Annonse
Aprila-sjefen Halvor Lande virker ikke fryktelig overrasket over den utviklingen;
- Det er mange aktører som har prøvd seg på å gi lån og kreditt til små bedrifter, som har innsett at det er ganske krevende, sa Lande til Shifter.
Annonse
Steffen Torp går også langt i å avkrefte alle rykter om at Visma skulle ha vært på vei inn på bankenes jaktmarker.
– Når det kommer til tradisjonell bankvirksomhet – å tjene penger på utlån og på balansen – er vi ikke like gode som bankene. Dermed heier vi på fintech-aktørene som får med seg SMB-kundeflaten inn her, sier Torp i Shifter.
Spørsmålet er bare om den plutselige innsikten er hele sannheten. Visma fremstår ikke akkurat som et selskap som oppretter et nytt forretningsområde, gjør hele jobben med å få konsesjon fra Finanstilsynet, for så å overdra det til en, i sammenhengen, liten fintech noen måneder etterpå.
Men om det er regulatoriske eller forretningsmessige hensyn som kan stå bak vendingen, tør FinShift ikke å spekulere på.
Hva er konsekvensen?
Analyseselskapet Cicero Consulting har de siste årene klart å vise på en utvikling der bank og regnskap flyter stadig mer inn i hverandre og at «kampen om kundeflaten» – det vil si hvilket grensesnitt som norske småbedrifter foretrekker for de daglige gjøremålene - var langt på vei å bli vunnet av regnskapssystemet.
Det ble sett på som dårlig nytt for bankene og Cicero-analytiker Petter Solerød uttalte i forbindelse med vårens rapport: «Det er definitivt Visma som er den store stygge ulven for bankene i dag».
Nå kan det virke som Visma trekker seg et skritt tilbake for å unngå å leve opp til det kallenavnet. Med «Kampen om kundeflaten» langt på vei vunnet for regnskapssystemets del, var det kanskje ikke lenger nødvendig å pushe grensene videre.
Cicero Consulting-sjefen Stefan Astroza oppsummerer det kanskje best:
– Den relativt tydelige uttalelsen om Visma ikke ønsker å bli bank, er nok et tegn på at «Kampen om kundeflaten» i hvert fall ikke vil eskaleres fremover.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»