Dette er et utdrag fra vårt nyhetsbrev om finansteknologi, FinShift, som sendes ut hver onsdag. Meld deg på brevet under.
Annonse
Hva er saken?
2021 ble året da fintech-investeringene virkelig tok av. Ifølge CB Insights årlige rapport «State of Venture» økte antallet investeringer globalt fra cirka 3500 i 2020 til nesten 5000 i 2021. Med stadig større kapitalrunder økte den investerte kapitalen fra 48 milliarder dollar til hele 131,5 milliarder i samme tidsperiode. (Se grafikk nederst i saken)
Europa står for omtrent 22-23 prosent av dette. Ifølge investeringsselskapet BlackFin Capital Partners, som har gjort en lignende sammenstilling for Europa, hentet europeiske fintech- og insurtech-selskaper 26 milliarder euro i fordelt på 1100 emisjoner.
Annonse
Annonse
Ikke mindre enn 60 av disse var milliardemisjoner i norske kroner, det vi si på 100 millioner euro eller mer. Ikke helt uventet er Klarna dominanten med både den største og den åttende største emisjonen i Europa. Med en verdivurdering på 45,6 milliarder dollar, er Klarna verdens fjerde mest verdifulle enhjørning etter Tiktok-eieren Bytedance, Elon Musks Space X og fintech-gigant nummer én Stripe.
Klarna var imidlertid ikke eneste skandinaviske selskap med milliardemisjoner i fjor. Danskene Lunar og Pleo bidro også. Lunar med en runde på 210 millioner euro og Pleo med to på henholdsvis 173 og 127 millioner euro.
Ved utgangen av 2021 hadde Europa 184 fintech-enhjørninger, 124 av dem fikk sin status i løpet av fjoråret.
Hvorfor er dette interessant?
Annonse
Det viser at interessen for fintech vokser seg stadig sterkere. Interessen er aller størst for tidligfaseinvesteringer. Ifølge Black Fin sto pre seed- og seed-investeringene for 65 prosent av avtalene i fjor. Serie A- og B-runder gikk derimot ned sammenlignet med året før.
Pengene derimot, endte opp i de store emisjonene nevnt ovenfor. C-, D- og E-runder sto bare for ni prosent av avtalen, men la beslag på to tredjedeler av kapitalen.
Annonse
BlackFin-sammenstillingen viser også at brexit foreløpig ikke har påvirket Storbritannias rolle som den store fintech-huben i Europa. 447 av de 1100 identifiserte emisjonene kom herfra og britene tiltrakk seg mer kapital enn de ni etterfølgende landene til sammen.
Hva er konsekvensen?
Annonse
De aller fleste tror på at fjorårets heftige vekst vil fortsette også i 2022. Insider Intelligence tror at vekstkapitalen som puttes inn i verdens fintech-selskaper vil passere 150 milliarder dollar og at B2B-teknologi, blokkjede og krypto vil attrahere mye av pengene.
BlackFin velger å se på hvilke områder de tror mest på i 2022 og peker ut Insurtech som en vinner på grunn av økt behov for forsikringer på nye områder, som cyberrisiko, klima og pandemi. Fintech-selskaper med fokus på en grønnere økonomi er en annen gruppe de tror på, og en tredje er selskaper som gjør alternative aktivaklasser mer tilgjengelige for folk flest.
Selskapet advarer også om at det finnes skjær i sjøen. Suksessen til de fintech-selskaper som gikk på børs i 2021 har vært meget begrenset. Det vil kunne påvirke venture-fondenes verdivudering av fintech-selskaper fremover, og kanskje også dempe lysten på å gå på børs for noen.
Ifølge BlackFin gikk cirka 70 prosent av den investerte kapitalen i fjor til de 40 største selskapene. Før de selskapene går på børs, vil de fortsatte kapre mesteparten av kapitalen. Til sist advarer BlackFin også mot kampen om talentene vil kunne bli en skikkelig flaskehals for mange selskaper.
Norske fintech-investeringer ligger i et internasjonalt perspektiv langt etter. Her til lands sliter vi fortsatt med å nå investeringer i tresifret antall millioner – i norske kroner. Kanskje kan den første komme i løpet av året. Den Storebrand-ledede investeringen på 70 millioner i Quantfolio er jo i hvert fall en god start på 2022.
Hold deg oppdatert på det siste og viktigste om fremtiden innen bank- og finansbransjen
«Det er det eneste nyhetsbrevet jeg leser med en gang det kommer, hver gang. Det er den enkleste og beste måten å holde seg oppdatert på utviklingen og de store spørsmålene innen fintech og betalingsmarkedet.»